Mattheum 20
1 Simile est regnum caelorum homini patrifamilias, qui exiit primo mane conducere operarios in vineam suam.
Jesus fortsatte:”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin.
2 Conventione autem facta cum operariis ex denario diurno, misit eos in vineam suam.
Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn, og arbeiderne gikk til vingården.
3 Et egressus circa horam tertiam, vidit alios stantes in foro otiosos,
Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre.
4 et dixit illis: Ite et vos in vineam meam, et quod iustum fuerit dabo vobis.
Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig.
5 Illi autem abierunt. Iterum autem exiit circa sextam et nonam horam: et fecit similiter.
Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.
6 Circa undecimam vero exiit, et invenit alios stantes, et dicit illis: Quid hic statis tota die otiosi?
Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem:’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’
7 Dicunt ei: Quia nemo nos conduxit. Dicit illis: Ite et vos in vineam meam.
’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.
8 Cum sero autem factum esset, dicit dominus vineae procuratori suo: Voca operarios, et redde illis mercedem incipiens a novissimis usque ad primos.
Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist.
9 Cum venissent ergo qui circa undecimam horam venerant, acceperunt singulos denarios.
De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn.
10 Venientes autem et primi, arbitrati sunt quod plus essent accepturi: acceperunt autem et ipsi singulos denarios.
Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.
11 Et accipientes murmurabant adversus patremfamilias,
Da begynte de å protestere:’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’
12 dicentes: Hi novissimi una hora fecerunt, et pares illos nobis fecisti, qui portavimus pondus diei, et aestus.
13 At ille respondens uni eorum, dixit: Amice non facio tibi iniuriam: nonne ex denario convenisti mecum?
’Min venn’, svarte han,’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn?
14 Tolle quod tuum est, et vade: volo autem et huic novissimo dare sicut et tibi.
Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn.
15 Aut non licet mihi quod volo, facere? an oculus tuus nequam est, quia ego bonus sum?
Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’
16 Sic erunt novissimi primi, et primi novissimi. multi enim sunt vocati, pauci vero electi.
Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
17 Et ascendens Iesus Ierosolymam, assumpsit duodecim discipulos secreto, et ait illis:
Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk:
18 Ecce ascendimus Ierosolymam, et filius hominis tradetur principibus sacerdotum, et Scribis, et condemnabunt eum morte,
”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen, til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde. De skal dømme meg til døden
19 et tradent eum Gentibus ad illudendum, et flagellandum, et crucifigendum, et tertia die resurget.
og overgi meg til de romerske myndighetene. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
20 Tunc accessit ad eum mater filiorum Zebedaei cum filiis suis, adorans et petens aliquid ab eo.
Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe.
21 Qui dixit ei: Quid vis? Ait illi: Dic ut sedeant hi duo filii mei, unus ad dexteram tuam, et unus ad sinistram in regno tuo.
”Hva vil du?” undret han. Hun svarte:”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”
22 Respondens autem Iesus, dixit: Nescitis quid petatis. Potestis bibere calicem, quem ego bibiturus sum? Dicunt ei: Possumus.
Men Jesus sa:”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte:”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?””Ja”, svarte de.”Det kan vi!”
23 Ait illis: Calicem quidem meum bibetis: sedere autem ad dexteram meam vel sinistram non est meum dare vobis, sed quibus paratum est a Patre meo.
Da sa Jesus til dem:”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
24 Et audientes decem, indignati sunt de duobus fratribus.
Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt.
25 Iesus autem vocavit eos ad se, et ait: Scitis quia principes gentium dominantur eorum: et qui maiores sunt, potestatem exercent in eos.
Men Jesus samlet dem og sa:”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem.
26 Non ita erit inter vos: sed quicumque voluerit inter vos maior fieri, sit vester minister:
Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener.
27 et qui voluerit inter vos primus esse, erit vester servus.
Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave.
28 sicut filius hominis non venit ministrari, sed ministrare, et dare animam suam, in redemptionem pro multis.
Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen, har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”
29 Et egredientibus illis ab Iericho, secuta est eum turba multa,
På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med.
30 et ecce duo caeci sedentes secus viam, audierunt, quia Iesus transiret: et clamaverunt, dicentes: Domine miserere nostri, fili David.
Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
31 Turba autem increpabat eos ut tacerent. At illi magis clamabant, dicentes: Domine, miserere nostri, fili David.
Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
32 Et stetit Iesus, et vocavit eos, et ait: Quid vultis ut faciam vobis?
Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte:”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”
33 Dicunt illi: Domine, ut aperiantur oculi nostri.
”Herre”, sa de,”at vi kan få se!”
34 Misertus autem eorum Iesus, tetigit oculos eorum. Et confestim viderunt, et secuti sunt eum.
Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.
