Job 5
1 Voca ergo, si est qui tibi respondeat, et ad aliquem sanctorum convertere.
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 Vere stultum interficit iracundia, et parvulum occidit invidia.
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 Ego vidi stultum firma radice, et maledixi pulchritudini eius statim.
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 Longe fient filii eius a salute, et conterentur in porta, et non erit qui eruat.
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 Cuius messem famelicus comedet, et ipsum rapiet armatus, et bibent sitientes divitias eius.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 Nihil in terra sine causa fit, et de humo non oritur dolor.
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 Homo nascitur ad laborem, et avis ad volatum.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Quam ob rem ego deprecabor Dominum, et ad Deum ponam eloquium meum:
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
9 Qui facit magna et inscrutabilia et mirabilia absque numero:
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 Qui dat pluviam super faciem terrae, et irrigat aquis universa:
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 Qui ponit humiles in sublime, et moerentes erigit sospitate:
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 Qui dissipat cogitationes malignorum, ne possint implere manus eorum quod coeperant:
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 Qui apprehendit sapientes in astutia eorum, et consilium pravorum dissipat:
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 Per diem incurrent tenebras, et quasi in nocte sic palpabunt in meridie.
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 Porro salvum faciet egenum a gladio oris eorum, et de manu violenti pauperem.
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 Et erit egeno spes, iniquitas autem contrahet os suum.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Beatus homo qui corripitur a Deo: increpationem ergo Domini ne reprobes:
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 Quia ipse vulnerat, et medetur: percutit, et manus eius sanabunt.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 In sex tribulationibus liberabit te, et in septima non tangent te malum.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 In fame eruet te de morte, et in bello de manu gladii.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 A flagello linguae absconderis, et non timebis calamitatem cum venerit.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 In vastitate, et fame ridebis, et bestias terrae non formidabis.
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 Sed cum lapidibus regionum pactum tuum, et bestiae terrae pacificae erunt tibi.
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 Et scies quod pacem habeat tabernaculum tuum, et visitans speciem tuam, non peccabis.
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 Scies quoque quoniam multiplex erit semen tuum, et progenies tua quasi herba terrae.
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 Ingredieris in abundantia sepulchrum, sicut infertur acervus tritici in tempore suo.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Ecce, hoc, ut investigavimus, ita est: quod auditum, mente pertracta.
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
