Job 41
1 An extrahere poteris leviathan hamo, et fune ligabis linguam eius?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 Numquid pones circulum in naribus eius, aut armilla perforabis maxillam eius?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 Numquid multiplicabit ad te preces, aut loquetur tibi mollia?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 Numquid feriet tecum pactum, et accipies eum servum sempiternum?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 Numquid illudes ei quasi avi, aut ligabis eum ancillis tuis?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Concident eum amici, divident illum negotiatores?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 Numquid implebis sagenas pelle eius, et gurgustium piscium capite illius?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Pone super eum manum tuam: memento belli, nec ultra addas loqui.
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Ecce, spes eius frustrabitur eum, et videntibus cunctis praecipitabitur.
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Non quasi crudelis suscitabo eum: quis enim resistere potest vultui meo?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Quis ante dedit mihi, ut reddam ei? omnia quae sub caelo sunt, mea sunt.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 Non parcam ei, et verbis potentibus, et ad deprecandum compositis.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Quis revelabit faciem indumenti eius? et in medium oris eius quis intrabit?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Portas vultus eius quis aperiet? per gyrum dentium eius formido.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 Corpus illius quasi scuta fusilia, compactum squamis se prementibus.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 Una uni coniungitur, et ne spiraculum quidem incedit per eas:
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 Una alteri adhaerebit, et tenentes se nequaquam separabuntur.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 Sternutatio eius splendor ignis, et oculi eius, ut palpebrae diluculi.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 De ore eius lampades procedunt, sicut taedae ignis accensae.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 De naribus eius procedit fumus, sicut ollae succensae atque ferventis.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 Halitus eius prunas ardere facit, et flamma de ore eius egreditur.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 In collo eius morabitur fortitudo, et faciem eius praecedit egestas.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 Membra carnium eius cohaerentia sibi: mittet contra eum flumina, et ad locum alium non ferentur.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 Cor eius indurabitur tamquam lapis, et stringetur quasi malleatoris incus.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 Cum sublatus fuerit, timebunt angeli, et territi purgabuntur.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 Cum apprehenderit eum gladius, subsistere non poterit neque hasta, neque thorax:
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 Reputabit enim quasi paleas ferrum, et quasi lignum putridum, aes.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 Non fugabit eum vir sagittarius, in stipulam versi sunt ei lapides fundae.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Quasi stipulam aestimabit malleum, et deridebit vibrantem hastam.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Sub ipso erunt radii solis, et sternet sibi aurum quasi lutum.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 Fervescere faciet quasi ollam profundum mare, et ponet quasi cum unguenta bulliunt.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 Post eum lucebit semita, aestimabit abyssum quasi senescentem.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 Non est super terram potestas, quae comparetur ei, qui factus est ut nullum timeret.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 Omne sublime videt, ipse est rex super universos filios superbiae.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
