Job 40
1 Et adiecit Dominus, et locutus est ad Iob:
Og Herren blev ved å svare Job og sa:
2 Numquid qui contendit cum Deo, tam facile conquiescit? utique qui arguit Deum, debet respondere ei.
Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
3 Respondens autem Iob Domino, dixit:
Da svarte Job Herren og sa:
4 Qui leviter locutus sum, respondere quid possum? manum meam ponam super os meum.
Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
5 Unum locutus sum, quod utinam non dixissem: et alterum, quibus ultra non addam.
En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
6 Respondens autem Dominus Iob de turbine, dixit:
Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
7 Accinge sicut vir lumbos tuos: interrogabo te: et indica mihi.
Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
8 Numquid irritum facies iudicium meum: et condemnabis me, ut tu iustificeris?
Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
9 Et si habes brachium sicut Deus, et si voce simili tonas?
Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
10 Circumda tibi decorem, et in sublime erigere, et esto gloriosus, et speciosis induere vestibus.
Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
11 Disperge superbos in furore tuo, et respiciens omnem arrogantem humilia.
La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
12 Respice cunctos superbos, et confunde eos, et contere impios in loco suo.
Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
13 Absconde eos in pulvere simul, et facies eorum demerge in foveam:
Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
14 Et ego confitebor quod salvare te possit dextera tua.
Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
15 Ecce, Behemoth, quem feci tecum, foenum quasi bos comedet:
Se på Behemot, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse.
16 Fortitudo eius in lumbis eius, et virtus illius in umbilico ventris eius.
Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
17 Stringit caudam suam quasi cedrum, nervi testiculorum eius perplexi sunt.
Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
18 Ossa eius velut fistulae aeris, cartilago illius quasi laminae ferreae.
Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
19 Ipse est principium viarum Dei, qui fecit eum, applicabit gladium eius.
Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd.
20 Huic montes herbas ferunt: omnes bestiae agri ludent ibi.
Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
21 Sub umbra dormit in secreto calami, et in locis humentibus.
Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
22 Protegunt umbrae umbram eius, circumdabunt eum salices torrentis.
Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
23 Ecce, absorbebit fluvium, et non mirabitur: et habet fiduciam quod influat Iordanis in os eius.
Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
24 In oculis eius quasi hamo capiet eum, et in sudibus perforabit nares eius.
Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
