Job 38

1 Respondens autem Dominus Iob de turbine, dixit:

Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Quis est iste involvens sententias sermonibus imperitis?

Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Accinge sicut vir lumbos tuos: interrogabo te, et responde mihi.

Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Ubi eras quando ponebam fundamenta terrae? indica mihi si habes intelligentiam.

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Quis posuit mensuras eius, si nosti? vel quis tetendit super eam lineam?

Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Super quo bases illius solidatae sunt? aut quis demisit lapidem angularem eius,

Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 Cum me laudarent simul astra matutina, et iubilarent omnes filii Dei?

mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Quis conclusit ostiis mare, quando erumpebat quasi de vulva procedens:

Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 Cum ponerem nubem vestimentum eius, et caligine illud quasi pannis infantiae obvolverem?

da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 Circumdedi illud terminis meis, et posui vectem, et ostia:

og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 Et dixi: Usque huc venies, et non procedes amplius, et hic confringes tumentes fluctus tuos.

og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Numquid post ortum tuum praecepisti diluculo, et ostendisti aurorae locum suum?

Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 Et tenuisti concutiens extrema terrae, et excussisti impios ex ea?

forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 Restituetur ut lutum signaculum, et stabit sicut vestimentum:

Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 Auferetur ab impiis lux sua, et brachium excelsum confringetur.

og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.

16 Numquid ingressus es profunda maris, et in novissimis abyssi deambulasti?

Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Numquid apertae sunt tibi portae mortis, et ostia tenebrosa vidisti?

Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Numquid considerasti latitudinem terrae? indica mihi, si nosti, omnia,

Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 In qua via lux habitet, et tenebrarum quis locus sit:

Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 Ut ducas unumquodque ad terminos suos, et intelligas semitas domus eius.

så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Sciebas tunc quod nasciturus esses? et numerum dierum tuorum noveras?

Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Numquid ingressus es thesauros nivis, aut thesauros grandinis aspexisti,

Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 Quae praeparavi in tempus hostis, in diem pugnae et belli?

som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 Per quam viam spargitur lux, dividitur aestus super terram?

Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Quis dedit vehementissimo imbri cursum, et viam sonantis tonitrui,

Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 Ut plueret super terram absque homine in deserto, ubi nullus mortalium commoratur,

for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 Ut impleret inviam et desolatam, et produceret herbas virentes?

for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Quis est pluviae pater? vel quis genuit stillas roris?

Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 De cuius utero egressa est glacies? et gelu de caelo quis genuit?

Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 In similitudinem lapidis aquae durantur, et superficies abyssi constringitur.

Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Numquid coniungere valebis micantes stellas Pleiadas, aut gyrum Arcturi poteris dissipare?

Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Numquid producis Luciferum in tempore suo, et Vesperum super filios terrae consurgere facis?

Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?

33 Numquid nosti ordinem caeli, et pones rationem eius in terra?

Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Numquid elevabis in nebula vocem tuam, et impetus aquarum operiet te?

Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Numquid mittes fulgura, et ibunt, et revertentia dicent tibi: Adsumus?

Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Quis posuit in visceribus hominis sapientiam? vel quis dedit gallo intelligentiam?

Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Quis enarrabit caelorum rationem, et concentum caeli quis dormire faciet?

Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 Quando fundebatur pulvis in terra, et glebae compingebantur?

når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

39 Numquid capies leaenae praedam, et animam catulorum eius implebis,

Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

40 Quando cubant in antris, et in specubus insidiantur?

når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

41 Quis praeparat corvo escam suam, quando pulli eius clamant ad eum, vagientes, eo quod non habeant cibos?

Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?