Job 35

1 Igitur Eliu haec rursum locutus est:

Og Elihu tok atter til orde og sa:

2 Numquid aequa tibi videtur tua cogitatio, ut diceres: Iustior sum Deo?

Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

3 Dixisti enim: Non tibi placet quod rectum est: vel quid tibi proderit, si ego peccavero?

at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

4 Itaque ego respondebo sermonibus tuis, et amicis tuis tecum.

Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

5 Suspice caelum et intuere, et contemplare aethera quod altior te sit.

Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

6 Si peccaveris, quid ei nocebis? et si multiplicatae fuerint iniquitates tuae, quid facies contra eum?

Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

7 Porro si iuste egeris, quid donabis ei, aut quid de manu tua accipiet?

Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

8 Homini, qui similis tui est, nocebit impietas tua: et filium hominis adiuvabit iustitia tua.

Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

9 Propter multitudinem calumniatorum clamabunt: et eiulabunt propter vim brachii tyrannorum.

Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

10 Et non dixit: Ubi est Deus, qui fecit me, qui dedit carmina in nocte,

Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten,

11 Qui docet nos super iumenta terrae, et super volucres caeli erudit nos.

han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

12 Ibi clamabunt, et non exaudiet, propter superbiam malorum.

Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

13 Non ergo frustra audiet Deus, et Omnipotens causas singulorum intuebitur.

Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

14 Etiam cum dixeris: Non considerat: iudicare coram illo, et expecta eum.

Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

15 Nunc enim non infert furorem suum, nec ulciscitur scelus valde.

Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

16 Ergo Iob frustra aperit os suum, et absque scientia verba multiplicat.

Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.