Job 33
1 Audi igitur Iob eloquia mea, et omnes sermones meos ausculta.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Ecce aperui os meum, loquatur lingua mea in faucibus meis.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Simplici corde meo sermones mei, et sententiam puram labia mea loquentur.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 Spiritus Dei fecit me, et spiraculum Omnipotentis vivificavit me.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 Si potes, responde mihi, et adversus faciem meam consiste.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Ecce, et me sicut et te fecit Deus, et de eodem luto ego quoque formatus sum.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Verumtamen miraculum meum non te terreat, et eloquentia mea non sit tibi gravis.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 Dixisti ergo in auribus meis, et vocem verborum tuorum audivi:
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 Mundus sum ego, et absque delicto: immaculatus, et non est iniquitas in me.
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 Quia querelas in me reperit, ideo arbitratus est me inimicum sibi.
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 Posuit in nervo pedes meos, custodivit omnes semitas meas.
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 Hoc est ergo, in quo non es iustificatus: respondebo tibi, quia maior sit Deus homine.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Adversus eum contendis quod non ad omnia verba responderit tibi?
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 Semel loquitur Deus, et secundo idipsum non repetit.
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 Per somnium in visione nocturna, quando irruit sopor super homines, et dormiunt in lectulo:
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 Tunc aperit aures virorum, et erudiens eos instruit disciplina,
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 Ut avertat hominem ab his, quae facit, et liberet eum de superbia:
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 Eruens animam eius a corruptione: et vitam illius, ut non transeat in gladium.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 Increpat quoque per dolorem in lectulo, et omnia ossa eius marcescere facit.
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 Abominabilis ei fit in vita sua panis, et animae illius cibus ante desiderabilis.
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 Tabescet caro eius, et ossa, quae tecta fuerant, nudabuntur.
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 Appropinquavit corruptioni anima eius, et vita illius mortiferis.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 Si fuerit pro eo Angelus loquens, unus de millibus, ut annunciet hominis aequitatem:
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 Miserebitur eius, et dicet: Libera eum, ut non descendat in corruptionem: inveni in quo ei propitier.
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 Consumpta est caro eius a suppliciis, revertatur ad dies adolescentiae suae.
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 Deprecabitur Deum, et placabilis ei erit: et videbit faciem eius in iubilo, et reddet homini iustitiam suam.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 Respiciet homines, et dicet: Peccavi, et vere deliqui, et, ut eram dignus, non recepi.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 Liberavit animam suam ne pergeret in interitum, sed vivens lucem videret.
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Ecce, haec omnia operatur Deus tribus vicibus per singulos.
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 Ut revocet animas eorum a corruptione, et illuminet luce viventium.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Attende Iob, et audi me: et tace, dum ego loquor.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 Si autem habes quod loquaris, responde mihi, loquere: volo enim, te apparere iustum.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 Quod si non habes, audi me: tace, et docebo te sapientiam.
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
