Job 32
1 Omiserunt autem tres viri isti respondere Iob, eo quod iustus sibi videretur.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 Et iratus, indignatusque est Eliu filius Barachel Buzites, de cognatione Ram: iratus est autem adversum Iob, eo quod iustum se esse diceret coram Deo.
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 Porro adversum amicos eius indignatus est, eo quod non invenissent responsionem rationabilem, sed tantummodo condemnassent Iob.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 Igitur Eliu expectavit Iob loquentem: eo quod seniores essent qui loquebantur.
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 Cum autem vidisset quod tres respondere non potuissent, iratus est vehementer.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 Respondensque Eliu filius Barachel Buzites, dixit: Iunior sum tempore, vos autem antiquiores, idcirco demisso capite, veritus sum vobis indicare meam sententiam.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 Sperabam enim quod aetas prolixior loqueretur, et annorum multitudo doceret sapientiam.
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 Sed, ut video, Spiritus est in hominibus, et inspiratio Omnipotentis dat intelligentiam.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 Non sunt longaevi sapientes, nec senes intelligunt iudicium.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 Ideo dicam: Audite me, ostendam vobis etiam ego meam sapientiam.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 Expectavi enim sermones vestros, audivi prudentiam vestram, donec disceptaremini sermonibus:
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 Et donec putabam vos aliquid dicere, considerabam: sed, ut video, non est qui possit arguere Iob, et respondere ex vobis sermonibus eius.
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 Ne forte dicatis: Invenimus sapientiam, Deus proiecit eum, non homo.
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 Nihil locutus est mihi, et ego non secundum sermones vestros respondebo illi.
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 Extimuerunt, nec responderunt ultra, abstuleruntque a se eloquia.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 Quoniam igitur expectavi, et non sunt locuti: steterunt, nec ultra responderunt:
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 Respondebo et ego partem meam, et ostendam scientiam meam.
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 Plenus sum enim sermonibus, et coarctat me spiritus uteri mei.
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 En venter meus quasi mustum absque spiraculo, quod lagunculas novas disrumpit.
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 Loquar, et respirabo paululum: aperiam labia mea, et respondebo.
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 Non accipiam personam viri, et Deum homini non aequabo.
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 Nescio enim quamdiu subsistam, et si post modicum tollat me Factor meus.
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
