Job 28
1 Habet argentum, venarum suarum principia: et auro locus est, in quo conflatur.
Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
2 Ferrum de terra tollitur: et lapis solutus calore, in aes vertitur.
og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
3 Tempus posuit tenebris, et universorum finem ipse considerat, lapidem quoque caliginis, et umbram mortis.
På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
4 Dividit torrens a populo peregrinante, eos, quos oblitus est pes egentis hominis, et invios.
Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
5 Terra, de qua oriebatur panis in loco suo, igni subversa est.
På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
6 Locus sapphiri lapides eius, et glebae illius aurum.
Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
7 Semitam ignoravit avis, nec intuitus est eam oculus vulturis.
Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
8 Non calcaverunt eam filii institorum, nec pertransivit per eam leaena.
Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
9 Ad silicem extendit manum suam, subvertit a radicibus montes.
På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
10 In petris rivos excidit, et omne pretiosum vidit oculus eius.
I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
11 Profunda quoque fluviorum scrutatus est, et abscondita in lucem produxit.
Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
12 Sapientia vero ubi invenitur? et quis est locus intelligentiae?
Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
13 Nescit homo pretium eius, nec invenitur in terra suaviter viventium.
Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
14 Abyssus dicit: Non est in me: et mare loquitur: Non est mecum.
Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
15 Non dabitur aurum obrizum pro ea, nec appendetur argentum in commutatione eius.
Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
16 Non conferetur tinctis Indiae coloribus, nec lapidi sardonycho pretiosissimo, vel sapphiro.
og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
17 Non adaequabitur ei aurum vel vitrum, nec commutabuntur pro ea vasa auri:
Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
18 Excelsa et eminentia non memorabuntur comparatione eius: trahitur autem sapientia de occultis.
Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
19 Non adaequabitur ei topazius de Aethiopia, nec tincturae mundissimae componetur.
Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
20 Unde ergo sapientia venit? et quis est locus intelligentiae?
Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
21 Abscondita est ab oculis omnium viventium, volucres quoque caeli latet.
Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
22 Perditio et mors dixerunt: Auribus nostris audivimus famam eius.
Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
23 Deus intelligit viam eius, et ipse novit locum illius.
Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
24 Ipse enim fines mundi intuetur: et omnia, quae sub caelo sunt, respicit.
Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
25 Qui fecit ventis pondus, et aquas appendit in mensura.
Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
26 Quando ponebat pluviis legem, et viam procellis sonantibus:
då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
27 Tunc vidit illam, et enarravit, et praeparavit, et investigavit.
då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
28 Et dixit homini: Ecce timor Domini, ipsa est sapientia: et recedere a malo, intelligentia.
Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»
