Job 28
1 Habet argentum, venarum suarum principia: et auro locus est, in quo conflatur.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 Ferrum de terra tollitur: et lapis solutus calore, in aes vertitur.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 Tempus posuit tenebris, et universorum finem ipse considerat, lapidem quoque caliginis, et umbram mortis.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 Dividit torrens a populo peregrinante, eos, quos oblitus est pes egentis hominis, et invios.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Terra, de qua oriebatur panis in loco suo, igni subversa est.
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 Locus sapphiri lapides eius, et glebae illius aurum.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Semitam ignoravit avis, nec intuitus est eam oculus vulturis.
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 Non calcaverunt eam filii institorum, nec pertransivit per eam leaena.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 Ad silicem extendit manum suam, subvertit a radicibus montes.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 In petris rivos excidit, et omne pretiosum vidit oculus eius.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 Profunda quoque fluviorum scrutatus est, et abscondita in lucem produxit.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Sapientia vero ubi invenitur? et quis est locus intelligentiae?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Nescit homo pretium eius, nec invenitur in terra suaviter viventium.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Abyssus dicit: Non est in me: et mare loquitur: Non est mecum.
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Non dabitur aurum obrizum pro ea, nec appendetur argentum in commutatione eius.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Non conferetur tinctis Indiae coloribus, nec lapidi sardonycho pretiosissimo, vel sapphiro.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Non adaequabitur ei aurum vel vitrum, nec commutabuntur pro ea vasa auri:
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Excelsa et eminentia non memorabuntur comparatione eius: trahitur autem sapientia de occultis.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Non adaequabitur ei topazius de Aethiopia, nec tincturae mundissimae componetur.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Unde ergo sapientia venit? et quis est locus intelligentiae?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Abscondita est ab oculis omnium viventium, volucres quoque caeli latet.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 Perditio et mors dixerunt: Auribus nostris audivimus famam eius.
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Deus intelligit viam eius, et ipse novit locum illius.
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 Ipse enim fines mundi intuetur: et omnia, quae sub caelo sunt, respicit.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Qui fecit ventis pondus, et aquas appendit in mensura.
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 Quando ponebat pluviis legem, et viam procellis sonantibus:
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 Tunc vidit illam, et enarravit, et praeparavit, et investigavit.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Et dixit homini: Ecce timor Domini, ipsa est sapientia: et recedere a malo, intelligentia.
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
