Job 21
1 Respondens autem Iob, dixit:
Da tok Job til orde og sa:
2 Audite quaeso sermones meos, et agite poenitentiam.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Sustinete me, et ego loquar, et post mea, si videbitur, verba ridete.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Numquid contra hominem disputatio mea est, ut merito non debeam contristari?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Attendite me, et obstupescite, et superponite digitum ori vestro:
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Et ego quando recordatus fuero, pertimesco, et concutit carnem meam tremor.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Quare ergo impii vivunt, sublevati sunt, confortatique divitiis?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Semen eorum permanet coram eis, propinquorum turba, et nepotum in conspectu eorum.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Domus eorum securae sunt et pacatae, et non est virga Dei super illos.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Bos eorum concepit, et non abortivit: vacca peperit, et non est privata foetu suo.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Egrediuntur quasi greges parvuli eorum, et infantes eorum exultant lusibus.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Tenent tympanum, et citharam, et gaudent ad sonitum organi.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 Qui dixerunt Deo: Recede a nobis, et scientiam viarum tuarum nolumus.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Quis est Omnipotens, ut serviamus ei? et quid nobis prodest si oraverimus illum?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Verumtamen quia non sunt in manu eorum bona sua, consilium impiorum longe sit a me.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 Quoties lucerna impiorum extinguetur, et superveniet eis inundatio, et dolores dividet furoris sui?
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Erunt sicut paleae ante faciem venti, et sicut favilla quam turbo dispergit.
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Deus servabit filiis illius dolorem patris: et cum reddiderit, tunc sciet.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 Videbunt oculi eius interfectionem suam, et de furore Omnipotentis bibet.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 Quid enim ad eum pertinet de domo sua post se? et si numerus mensium eius dimidietur?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Numquid Deus docebit quispiam scientiam, qui excelsos iudicat?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 Iste moritur robustus et sanus, dives et felix.
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 Viscera eius plena sunt adipe, et medullis ossa illius irrigantur:
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 Alius vero moritur in amaritudine animae absque ullis opibus:
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Et tamen simul in pulvere dormient, et vermes operient eos.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Certe novi cogitationes vestras, et sententias contra me iniquas.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 Dicitis enim: Ubi est domus principis? et ubi tabernacula impiorum?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Interrogate quemlibet de viatoribus, et haec eadem illum intelligere cognoscetis:
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 Quia in diem perditionis servatur malus, et ad diem furoris ducetur.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Quis arguet coram eo viam eius? et quae fecit, quis reddet illi?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Ipse ad sepulchra ducetur, et in congerie mortuorum vigilabit.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Dulcis fuit glareis Cocyti, et post se omnem hominem trahet, et ante se innumerabiles.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 Quomodo igitur consolamini me frustra, cum responsio vestra repugnare ostensa sit veritati?
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
