Job 19
1 Respondens autem Iob, dixit:
Da tok Job til orde og sa:
2 Usquequo affligitis animam meam, et atteritis me sermonibus?
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
3 En, decies confunditis me, et non erubescitis opprimentes me.
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
4 Nempe, et si ignoravi, mecum erit ignorantia mea.
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
5 At vos contra me erigimini, et arguitis me opprobriis meis.
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
6 Saltem nunc intelligite quia Deus non aequo iudicio afflixerit me, et flagellis suis me cinxerit.
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
7 Ecce clamabo vim patiens, et nemo audiet: vociferabor, et non est qui iudicet.
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
8 Semitam meam circumsepsit, et transire non possum, et in calle meo tenebras posuit.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
9 Spoliavit me gloria mea, et abstulit coronam de capite meo.
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
10 Destruxit me undique, et pereo, et quasi evulsae arbori abstulit spem meam.
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
11 Iratus est contra me furor eius, et sic me habuit quasi hostem suum.
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
12 Simul venerunt latrones eius, et fecerunt sibi viam per me, et obsederunt in gyro tabernaculum meum.
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
13 Fratres meos longe fecit a me, et noti mei quasi alieni recesserunt a me.
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
14 Dereliquerunt me propinqui mei: et qui me noverant, obliti sunt mei.
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
15 Inquilini domus meae, et ancillae meae sicut alienum habuerunt me, et quasi peregrinus fui in oculis eorum.
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
16 Servum meum vocavi, et non respondit, ore proprio deprecabar illum.
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17 Halitum meum exhorruit uxor mea, et orabam filios uteri mei.
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
18 Stulti quoque despiciebant me, et cum ab eis recessissem, detrahebant mihi.
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
19 Abominati sunt me quondam consiliarii mei: et quem maxime diligebam, aversatus est me.
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
20 Pelli meae, consumptis carnibus, adhaesit os meum, et derelicta sunt tantummodo labia circa dentes meos.
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
21 Miseremini mei, miseremini mei, saltem vos amici mei, quia manus Domini tetigit me.
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22 Quare persequimini me sicut Deus, et carnibus meis saturamini?
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 Quis mihi tribuat ut scribantur sermones mei? quis mihi det ut exarentur in libro
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
24 stylo ferreo, et plumbi lamina, vel celte sculpantur in silice?
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
25 Scio enim quod Redemptor meus vivit, et in novissimo die de terra surrecturus sum:
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
26 Et rursum circumdabor pelle mea, et in carne mea videbo Deum Salvatorem meum.
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
27 Quem visurus sum ego ipse, et oculi mei conspecturi sunt, et non alius: reposita est haec spes mea in sinu meo.
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
28 Quare ergo nunc dicitis: Persequamur eum, et radicem verbi inveniamus contra eum?
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
29 Fugite ergo a facie gladii, quoniam ultor iniquitatum gladius est: et scitote esse iudicium.
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
