Job 17
1 Spiritus meus attenuabitur, dies mei breviabuntur, et solum mihi superest sepulchrum.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Non peccavi, et in amaritudinibus moratur oculus meus.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Libera me Domine, et pone me iuxta te, et cuiusvis manus pugnet contra me.
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Cor eorum longe fecisti a disciplina, propterea non exaltabuntur.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Praedam pollicetur sociis, et oculi filiorum eius deficient.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 Posuit me quasi in proverbium vulgi, et exemplum sum coram eis.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Caligavit ab indignatione oculus meus, et membra mea quasi in nihilum redacta sunt.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Stupebunt iusti super hoc, et innocens contra hypocritam suscitabitur.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Et tenebit iustus viam suam, et mundis manibus addet fortitudinem.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Igitur omnes vos convertimini, et venite, et non inveniam in vobis ullum sapientem.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Dies mei transierunt, cogitationes meae dissipatae sunt, torquentes cor meum:
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 Noctem verterunt in diem, et rursum post tenebras spero lucem.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 Putredini dixi: Pater meus es, mater mea, et soror mea, vermibus.
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Ubi est ergo nunc praestolatio mea, et patientiam meam quis considerat?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
