Job 15
1 Respondens autem Eliphaz Themanites, dixit:
Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
2 Numquid sapiens respondebit quasi in ventum loquens, et implebit ardore stomachum suum?
«Kjem svar i vind og ver frå vismann? Fyller han barmen sin med storm?
3 Arguis verbis eum, qui non est aequalis tibi, et loqueris quod tibi non expedit.
Vil han med ugangstale lasta? Med ord som nyttelause er?
4 Quantum in te est evacuasti timorem, et tulisti preces coram Deo.
Otten for Gud den bryt du ned og skjeplar andakt for Guds åsyn.
5 Docuit enim iniquitas tua os tuum, et imitaris linguam blasphemantium.
For syndi styrer munnen din; du talar som dei falske talar.
6 Condemnabit te os tuum, et non ego: et labia tua respondebunt tibi.
Din munn deg dømer, ikkje eg; og dine lippor vitnar mot deg.
7 Numquid primus homo tu natus es, et ante colles formatus?
Vart fyrst av menneskje du fødd? Vert fyre haugarne du avla?
8 Numquid consilium Dei audisti, et inferior te erit eius sapientia?
Var du i Guds rådleggjing med? Og fekk du visdom til deg rana?
9 Quid nosti quod ignoremus? quid intelligis quod nesciamus?
Kva veit du som me ikkje veit? Kva skynar du som me ei kjenner?
10 Et senes, et antiqui sunt in nobis multo vetustiores quam patres tui.
Gråhærd og gamling er hjå oss; han eldre er enn jamvel far din.
11 Numquid grande est ut consoletur te Deus? sed verba tua prava hoc prohibent
Er trøyst frå Gud det altfor ring? Vanvyrder du eit rolegt ord?
12 Quid te elevat cor tuum, et quasi magna cogitans, attonitos habes oculos?
Kvi let du hugen eggja deg? Kvi let du auga rulla vilt?
13 Quid tumet contra Deum spiritus tuus, ut proferas de ore tuo huiuscemodi sermones?
For imot Gud din harm du snur og let or munnen ordi strøyma.
14 Quid est homo, ut immaculatus sit, et ut iustus appareat natus de muliere?
Kor kann vel mannen vera rein? Og kvinnefødde hava rett?
15 Ecce inter sanctos eius nemo immutabilis, et caeli non sunt mundi in conspectu eius.
På sine heilage han lit ei; for honom er’kje himmeln rein,
16 Quanto magis abominabilis et inutilis homo, qui bibit quasi aquam iniquitatem?
langt mindre då ein styggeting, ein mann som urett drikk som med vatn.
17 Ostendam tibi, audi me: quod vidi narrabo tibi.
Eg vil deg læra; høyr på meg! Det som eg såg, vil eg deg melda,
18 Sapientes confitentur, et non abscondunt patres suos.
det som vismenner segja kann, og ei hev dult frå sine feder,
19 Quibus solis data est terra, et non transivit alienus per eos.
dei som åleine landet åtte, og ingen framand kom bland deim.
20 Cunctis diebus suis impius superbit, et numerus annorum incertus est tyrannidis eius.
Den vonde stødt i uro liver, for valdsmann gøymt er fåe år.
21 Sonitus terroris semper in auribus illius: et cum pax sit, ille semper insidias suspicatur.
I øyro rædsletonar ljomar; fyrr han veit av, kjem tynaren.
22 Non credit quod reverti possit de tenebris ad lucem, circumspectans undique gladium.
Han trur’kje han kann fly frå myrkret; han venta lyt det kvasse sverd.
23 Cum se moverit ad quaerendum panem, novit quod paratus sit in manu eius tenebrarum dies.
Han leitar etter brød: Kvar er det? Han veit, ein myrk dag er for hand.
24 Terrebit eum tribulatio, et angustia vallabit eum, sicut regem, qui praeparatur ad praelium.
Naud, trengsla skræmer, tyngjer honom, liksom ein konge budd til strid.
25 Tetendit enim adversus Deum manum suam, et contra Omnipotentem roboratus est.
For imot Gud han lyfte handi og våga tråssa Allvalds-Gud,
26 Cucurrit adversus eum erecto collo, et pingui cervice armatus est.
han storma fram med nakken lyft, med vern utav skjold-ryggjer sterke;
27 Operuit faciem eius crassitudo, et de lateribus eius arvina dependet.
han dekte andlitet med feitt og gjorde sine lender feite.
28 Habitavit in civitatibus desolatis, et in domibus desertis, quae in tumulos sunt redactae.
Han budde i bannstøytte byar, i hus som ingen burde bu i, men til grushaugar etla var.
29 Non ditabitur, nec perseverabit substantia eius, nec mittet in terra radicem suam.
Han vart’kje rik, hans gods kverv burt, hans grøda luter ei mot jordi.
30 Non recedet de tenebris: ramos eius arefaciet flamma, et auferetur spiritu oris sui.
Han kann’kje koma undan myrkret. Hans greiner turkast burt i hiten, og han kjem burt ved hans munns ande.
31 Non credet frustra errore deceptus, quod aliquo pretio redimendus sit.
Trur han på fåfengd, vert han narra, og berre fåfengd haustar han.
32 Antequam dies eius impleantur, peribit: et manus eius arescent.
Fyrr dagen kjem, då vert det uppfyllt, hans palmegreiner grønkar ikkje.
33 Laedetur quasi vinea in primo flore botrus eius, et quasi oliva proiiciens florem suum.
Lik vinstokk misser han si druva, spiller sin blom som oljetreet.
34 Congregatio enim hypocritae sterilis, et et ignis devorabit tabernacula eorum, qui munera libenter accipiunt.
Ein syndarflokk set ingi frukt, og elden øyder mute- tjeldi.
35 Concepit dolorem, et peperit iniquitatem, et uterus eius praeparat dolos.
Dei avlar møda, føder tjon, og svik i fanget sitt dei nører.»
