Job 15
1 Respondens autem Eliphaz Themanites, dixit:
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Numquid sapiens respondebit quasi in ventum loquens, et implebit ardore stomachum suum?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Arguis verbis eum, qui non est aequalis tibi, et loqueris quod tibi non expedit.
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Quantum in te est evacuasti timorem, et tulisti preces coram Deo.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 Docuit enim iniquitas tua os tuum, et imitaris linguam blasphemantium.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Condemnabit te os tuum, et non ego: et labia tua respondebunt tibi.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Numquid primus homo tu natus es, et ante colles formatus?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Numquid consilium Dei audisti, et inferior te erit eius sapientia?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 Quid nosti quod ignoremus? quid intelligis quod nesciamus?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Et senes, et antiqui sunt in nobis multo vetustiores quam patres tui.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Numquid grande est ut consoletur te Deus? sed verba tua prava hoc prohibent
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Quid te elevat cor tuum, et quasi magna cogitans, attonitos habes oculos?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 Quid tumet contra Deum spiritus tuus, ut proferas de ore tuo huiuscemodi sermones?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 Quid est homo, ut immaculatus sit, et ut iustus appareat natus de muliere?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Ecce inter sanctos eius nemo immutabilis, et caeli non sunt mundi in conspectu eius.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 Quanto magis abominabilis et inutilis homo, qui bibit quasi aquam iniquitatem?
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 Ostendam tibi, audi me: quod vidi narrabo tibi.
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 Sapientes confitentur, et non abscondunt patres suos.
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 Quibus solis data est terra, et non transivit alienus per eos.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 Cunctis diebus suis impius superbit, et numerus annorum incertus est tyrannidis eius.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 Sonitus terroris semper in auribus illius: et cum pax sit, ille semper insidias suspicatur.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 Non credit quod reverti possit de tenebris ad lucem, circumspectans undique gladium.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 Cum se moverit ad quaerendum panem, novit quod paratus sit in manu eius tenebrarum dies.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Terrebit eum tribulatio, et angustia vallabit eum, sicut regem, qui praeparatur ad praelium.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 Tetendit enim adversus Deum manum suam, et contra Omnipotentem roboratus est.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 Cucurrit adversus eum erecto collo, et pingui cervice armatus est.
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Operuit faciem eius crassitudo, et de lateribus eius arvina dependet.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 Habitavit in civitatibus desolatis, et in domibus desertis, quae in tumulos sunt redactae.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 Non ditabitur, nec perseverabit substantia eius, nec mittet in terra radicem suam.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Non recedet de tenebris: ramos eius arefaciet flamma, et auferetur spiritu oris sui.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Non credet frustra errore deceptus, quod aliquo pretio redimendus sit.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Antequam dies eius impleantur, peribit: et manus eius arescent.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 Laedetur quasi vinea in primo flore botrus eius, et quasi oliva proiiciens florem suum.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 Congregatio enim hypocritae sterilis, et et ignis devorabit tabernacula eorum, qui munera libenter accipiunt.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 Concepit dolorem, et peperit iniquitatem, et uterus eius praeparat dolos.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
