< Job 13 >

1 Ecce omnia haec vidit oculus meus, et audivit auris mea, et intellexi singula.
Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2 Secundum scientiam vestram et ego novi: nec inferior vestri sum.
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3 Sed tamen ad Omnipotentem loquar, et disputare cum Deo cupio:
Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4 Prius vos ostendens fabricatores mendacii, et cultores perversorum dogmatum.
Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5 Atque utinam taceretis, ut putaremini esse sapientes.
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6 Audite ergo correptionem meam, et iudicium labiorum meorum attendite.
Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7 Numquid Deus indiget vestro mendacio, ut pro illo loquamini dolos?
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8 Numquid faciem eius accipitis, et pro Deo iudicare nitimini?
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9 Aut placebit ei quem celare nihil potest? aut decipietur ut homo, vestris fraudulentiis?
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10 Ipse vos arguet, quoniam in abscondito faciem eius accipitis.
Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11 Statim ut se commoverit, turbabit vos, et terror eius irruet super vos.
Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12 Memoria vestra comparabitur cineri, et redigentur in lutum cervices vestrae.
Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
13 Tacete paulisper ut loquar quodcumque mihi mens suggesserit.
Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14 Quare lacero carnes meas dentibus meis, et animam meam porto in manibus meis?
Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
15 Etiam si occiderit me, in ipso sperabo: verumtamen vias meas in conspectu eius arguam.
Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16 Et ipse erit salvator meus: non enim veniet in conspectu eius omnis hypocrita.
Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17 Audite sermonem meum, et aenigmata percipite auribus vestris.
Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18 Si fuero iudicatus, scio quod iustus inveniar.
Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19 Quis est qui iudicetur mecum? veniat: quare tacens consumor?
Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20 Duo tantum ne facias mihi, et tunc a facie tua non abscondar:
Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21 Manum tuam longe fac a me, et formido tua non me terreat.
Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22 Voca me, et ego respondebo tibi: aut certe loquar, et tu responde mihi.
Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23 Quantas habeo iniquitates et peccata, scelera mea et delicta ostende mihi.
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24 Cur faciem tuam abscondis, et arbitraris me inimicum tuum?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25 Contra folium, quod vento rapitur, ostendis potentiam tuam, et stipulam siccam persequeris:
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26 Scribis enim contra me amaritudines, et consumere me vis peccatis adolescentiae meae.
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27 Posuisti in nervo pedem meum, et observasti omnes semitas meas, et vestigia pedum meorum considerasti:
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28 Qui quasi putredo consumendus sum, et quasi vestimentum quod comeditur a tinea.
og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.

< Job 13 >