< Iacobi 2 >

1 Fratres mei, nolite in personarum acceptione habere fidem Domini nostri Iesu Christi gloriae.
Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk!
2 Etenim si introierit in conventum vestrum vir aureum annulum habens in veste candida, introierit autem et pauper in sordido habitu,
For om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning,
3 et intendatis in eum, qui indutus est veste praeclara, et dixeritis ei: Tu sede hic bene: pauperi autem dicatis: Tu sta illic; aut sede sub scabello pedum meorum:
og I ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: Sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! -
4 nonne iudicatis apud vosmetipsos, et facti estis iudices cogitationum iniquarum?
gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker?
5 Audite fratres mei dilectissimi, nonne Deus elegit pauperes in hoc mundo, divites in fide, et heredes regni, quod repromisit Deus diligentibus se?
Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?
6 Vos autem exhonorastis pauperem. Nonne divites per potentiam opprimunt vos, et ipsi trahunt vos ad iudicia?
Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene?
7 Nonne ipsi blasphemant bonum nomen, quod invocatum est super vos?
Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med?
8 Si tamen legem perficitis regalem secundum Scripturas: Diliges proximum tuum sicut teipsum: bene facitis:
Visselig, dersom I opfyller den kongelige lov efter Skriften: Du skal elske din næste som dig selv, da gjør I vel;
9 si autem personas accipitis, peccatum operamini, redarguti a lege quasi transgressores:
men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere.
10 Quicumque autem totam legem servaverit, offendat autem in uno, factus est omnium reus.
For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle.
11 Qui enim dixit, Non moechaberis, dixit et, Non occides. Quod si non moechaberis, occides autem, factus es transgressor legis.
For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter.
12 Sic loquimini, et sic facite sicut per legem libertatis incipientes iudicari.
Tal så og gjør så som de som skal dømmes efter frihetens lov!
13 Iudicium enim sine misericordia illi, qui non facit misericordiam: superexaltat autem misericordia iudicium.
For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen.
14 Quid proderit fratres mei si fidem quis dicat se habere, opera autem non habeat? Numquid poterit fides salvare eum?
Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
15 Si autem frater, et soror nudi sint, et indigeant victu quotidiano,
Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen,
16 dicat autem aliquis ex vobis illis: Ite in pace, calefacimini et saturamini: non dederitis autem eis, quae necessaria sunt corpori, quid proderit?
og nogen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men I ikke gir dem det som legemet trenger, hvad nytter det?
17 Sic et fides, si non habeat opera, mortua est in semetipsa.
Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv.
18 Sed dicet quis: Tu fidem habes, et ego opera habeo. ostende mihi fidem tuam sine operibus: et ego ostendam tibi ex operibus fidem meam.
Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!
19 Tu credis quoniam unus est Deus: Benefacis: et daemones credunt, et contremiscunt.
Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.
20 Vis autem scire o homo inanis, quoniam fides sine operibus mortua est?
Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?
21 Abraham pater noster nonne ex operibus iustificatus est, offerens Isaac filium suum super altare?
Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Vides quoniam fides cooperabatur operibus illius: et ex operibus fides consummata est?
Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene,
23 Et suppleta est Scriptura, dicens: Credidit Abraham Deo, et reputatum est illi ad iustitiam, et amicus Dei appellatus est.
og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn.
24 Videtis quoniam ex operibus iustificatur homo, et non ex fide tantum?
I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.
25 Similiter et Rahab meretrix, nonne ex operibus iustificata est, suscipiens nuncios, et alia via eiiciens?
I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?
26 Sicut enim corpus sine spiritu mortuum est, ita et fides sine operibus mortua est.
For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.

< Iacobi 2 >