Hebræos 3
1 Unde fratres sancti, vocationis caelestis participes, considerate Apostolum, et pontificem confessionis nostrae Iesum:
Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
2 qui fidelis est ei, qui praefecit illum sicut et Moyses in omni domo eius.
han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
3 Amplioris enim gloriae iste prae Moyse dignus est habitus, quanto ampliorem honorem habet domus, qui fabricavit illam.
For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
4 Omnis namque domus fabricatur ab aliquo: qui autem omnia creavit, Deus est.
Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
5 Et Moyses quidem fidelis erat in tota domo eius tamquam famulus, in testimonium eorum, quae dicenda erant:
og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
6 Christus vero tamquam filius in domo sua: quae domus sumus nos, si fiduciam, et gloriam spei usque ad finem, firmam retineamus.
men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
7 Quapropter sicut dicit Spiritus sanctus: Hodie si vocem eius audieritis,
Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
8 nolite obdurare corda vestra, sicut in exacerbatione secundum diem tentationis in deserto,
da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
9 ubi tentaverunt me patres vestri: probaverunt, et viderunt opera mea
hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
10 quadraginta annis: Propter quod infensus fui generationi huic, et dixi: Semper errant corde. Ipsi autem non cognoverunt vias meas,
derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
11 quibus iuravi in ira mea: Si introibunt in requiem meam.
så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
12 Videte fratres, ne forte sit in aliquo vestrum cor malum incredulitatis, discedendi a Deo vivo:
Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
13 sed adhortamini vosmetipsos per singulos dies, donec Hodie cognominatur, ut non obduretur quis ex vobis fallacia peccati.
men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
14 Participes enim Christi effecti sumus: si tamen initium substantiae eius usque ad finem firmum retineamus.
for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
15 Dum dicitur: Hodie si vocem eius audieritis, nolite obdurare corda vestra, quemadmodum in illa exacerbatione.
Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
16 Quidam enim audientes exacerbaverunt: sed non universi qui profecti sunt ex Aegypto per Moysen.
hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
17 Quibus autem infensus est quadraginta annis? Nonne illis, qui peccaverunt, quorum cadavera prostrata sunt in deserto?
Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
18 Quibus autem iuravit non introire in requiem ipsius, nisi illis, qui increduli fuerunt?
Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
19 Et videmus, quia non potuerunt introire in requiem ipsius propter incredulitatem.
Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
