Genesis 11
1 Erat autem terra labii unius, et sermonum eorumdem.
Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.
2 Cumque proficiscerentur de oriente, invenerunt campum in terra Sennaar, et habitaverunt in eo.
Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.
3 Dixitque alter ad proximum suum: Venite, faciamus lateres, et coquamus eos igni. Habueruntque lateres pro saxis, et bitumen pro caemento:
Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
4 et dixerunt: Venite, faciamus nobis civitatem et turrim, cuius culmen pertingat ad caelum: et celebremus nomen nostrum antequam dividamur in universas terras.
Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
5 Descendit autem Dominus ut videret civitatem et turrim, quam aedificabant filii Adam,
Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
6 et dixit: Ecce, unus est populus, et unum est labium omnibus: coeperuntque hoc facere, nec desistent a cogitationibus suis, donec eas opere compleant.
Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
7 Venite igitur, descendamus, et confundamus ibi linguam eorum, ut non audiat unusquisque vocem proximi sui.
La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
8 Atque ita divisit eos Dominus ex illo loco in universas terras, et cessaverunt aedificare civitatem.
Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
9 Et idcirco vocatum est nomen eius Babel, quia ibi confusum est labium universae terrae: et inde dispersit eos Dominus super faciem cunctarum regionum.
Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
10 Hae sunt generationes Sem: Sem erat centum annorum quando genuit Arphaxad, biennio post diluvium.
Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
11 Vixitque Sem postquam genuit Arphaxad, quingentis annis: et genuit filios et filias.
Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
12 Porro Arphaxad vixit triginta quinque annis, et genuit Sale.
Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
13 Vixitque Arphaxad postquam genuit Sale, trecentis tribus annis: et genuit filios et filias.
Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
14 Sale quoque vixit triginta annis, et genuit Heber.
Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
15 Vixitque Sale postquam genuit Heber, quadringentis tribus annis: et genuit filios et filias.
Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
16 Vixit autem Heber triginta quattuor annis, et genuit Phaleg.
Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
17 Et vixit Heber postquam genuit Phaleg, quadringentis triginta annis: et genuit filios et filias.
Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
18 Vixit quoque Phaleg triginta annis, et genuit Reu.
Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.
19 Vixitque Phaleg postquam genuit Reu, ducentis novem annis, et genuit filios et filias.
Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
20 Vixit autem Reu triginta duobus annis, et genuit Sarug.
Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.
21 Vixit quoque Reu postquam genuit Sarug, ducentis septem annis: et genuit filios et filias.
Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
22 Vixit vero Sarug triginta annis, et genuit Nachor.
Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
23 Vixitque Sarug postquam genuit Nachor, ducentis annis: et genuit filios et filias.
Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.
24 Vixit autem Nachor viginti novem annis, et genuit Thare.
Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.
25 Vixitque Nachor postquam genuit Thare, centum decem et novem annis: et genuit filios et filias.
Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
26 Vixitque Thare septuaginta annis, et genuit Abram et Nachor, et Aran.
Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
27 Hae sunt autem generationes Thare: Thare genuit Abram, Nachor, et Aran. Porro Aran genuit Lot.
Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
28 Mortuusque est Aran ante Thare patrem suum, in terra nativitatis suae in Ur Chaldaeorum.
Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
29 Duxerunt autem Abram et Nachor uxores: nomen uxoris Abram, Sarai: et nomen uxoris Nachor, Melcha filia Aran patris Melchae, et patris Ieschae.
Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
30 Erat autem Sarai sterilis, nec habebat liberos.
Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.
31 Tulit itaque Thare Abram filium suum, et Lot filium Aran, filium filii sui, et Sarai nurum suam, uxorem Abram filii sui, et eduxit eos de Ur Chaldaeorum, ut irent in terram Chanaan: veneruntque usque Haran, et habitaverunt ibi.
Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.
32 Et facti sunt dies Thare ducentorum quinque annorum, et mortuus est in Haran.
Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.
