Iohannis Iii 1
1 Senior Gaio charissimo, quem ego diligo in veritate.
Den eldste til den kjære Gaius, som eg elskar i sanning.
2 Charissime, de omnibus orationem facio prospere te ingredi, et valere, sicut prospere agit anima tua.
Kjære ven! Eg ynskjer at du i alle måtar må liva vel og hava helsa, liksom di sjæl liver vel.
3 Gavisus sum valde venientibus fratribus, et testimonium perhibentibus veritati tuae, sicut tu in veritate ambulas.
For eg vart mykje glad då det kom nokre brør og vitna um di sanning, korleis du ferdast i sanning.
4 Maiorem horum non habeo gratiam, quam ut audiam filios meos in veritate ambulare.
Eg hev ingi større gleda enn det, at eg høyrer mine born ferdast i sanningi.
5 Charissime, fideliter facis quidquid operaris in fratres, et hoc in peregrinos,
Kjære ven, du gjer ei trufast gjerning med det du gjer mot brørne, og det jamvel mot dei framande,
6 qui testimonium reddiderunt charitati tuae in conspectu Ecclesiae: quos, benefaciens, deduces digne Deo.
og dei hev vitna for kyrkjelyden um din kjærleik. Du gjer vel um du hjelper deim i veg, som det er sømelegt for Gud.
7 Pro nomine enim eius profecti sunt, nihil accipientes a Gentibus.
For det er for hans namn skuld dei er gjengne ut, og dei tek ikkje imot noko av heidningarne.
8 Nos ergo debemus suscipere huiusmodi, ut cooperatores simus veritatis.
Me er då skuldige til å taka imot slike, so me kann verta medarbeidarar for sanningi.
9 Scripsissem forsitan Ecclesiae: sed is, qui amat primatum gerere in eis, Diotrephes, non recipit nos.
Eg hev skrive til kyrkjelyden; men Diotrefes, som gjerne vil vera fyrstemannen millom deim, tek ikkje imot oss.
10 propter hoc si venero, commonebo eius opera, quae facit: verbis malignis garriens in nos: et quasi non ei ista sufficiant: neque ipse suscipit fratres: et eos, qui suscipiunt, prohibet, et de Ecclesia eiicit.
Difor vil eg, når eg kjem, minna um dei gjerningar som han gjer, med di han baktalar oss med vonde ord; og ikkje nøgd med det, tek han ikkje sjølv imot brørne, og deim som det vil, hindrar han og støyter deim ut or kyrkjelyden.
11 Charissime, noli imitari malum, sed quod bonum est. Qui benefacit, ex Deo est: qui malefacit, non videt Deum.
Kjære, gjer ikkje etter det vonde, men etter det gode! den som gjer godt, er av Gud; den som gjer vondt, hev ikkje set Gud.
12 Demetrio testimonium redditur ab omnibus, et ab ipsa veritate, sed et nos testimonium perhibemus: et nosti quoniam testimonium nostrum verum est.
Demetrius hev godt lov av alle og av sjølve sanningi; ogso me gjev honom godt vitnemål, og du veit at vårt vitnemål er sant.
13 Multa habui tibi scribere: sed nolui per atramentum et calamum scribere tibi.
Eg hadde mangt å skriva til deg, men eg vil ikkje skriva til deg med blekk og penn.
14 Spero autem protinus te videre, et os ad os loquemur. Pax tibi. Salutant te amici. Saluta tu amicos nominatim.
Men eg vonar å få sjå deg snart, og då skal me talast ved munn til munn. Fred vere med deg! Venerne helsar deg. Helsa venerne med namn!
