Ii Samuelis 22
1 Locutus est autem David Domino verba carminis huius, in die qua liberavit eum Dominus de manu omnium inimicorum suorum, et de manu Saul.
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 et ait: Dominus petra mea, et robur meum, et salvator meus.
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 Deus fortis meus sperabo in eum: scutum meum, et cornu salutis meae: elevator meus, et refugium meum: salvator meus, de iniquitate liberabis me.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 Laudabilem invocabo Dominum: et ab inimicis meis salvus ero.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Quia circumdederunt me contritiones mortis: torrentes Belial terruerunt me.
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
7 In tribulatione mea invocabo Dominum, et ad Deum meum clamabo: et exaudiet de templo sancto suo vocem meam, et clamor meus veniet ad aures eius.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 Commota est et contremuit terra: fundamenta montium concussa sunt, et conquassata, quoniam iratus est eis.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Ascendit fumus de naribus eius, et ignis de ore eius vorabit: carbones succensi sunt ab eo.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Inclinavit caelos, et descendit: et caligo sub pedibus eius.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Et ascendit super cherubim, et volavit: et lapsus est super pennas venti.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 Posuit tenebras in circuitu suo latibulum: cribrans aquas de nubibus caelorum.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 Prae fulgore in conspectu eius, succensi sunt carbones ignis.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 Tonabit de caelo Dominus: et excelsus dabit vocem suam.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 Misit sagittas et dissipavit eos: fulgur, et consumpsit eos.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 Et apparuerunt effusiones maris, et revelata sunt fundamenta orbis ab increpatione Domini, ab inspiratione spiritus furoris eius.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 Misit de coelo, et assumpsit me: et extraxit me de aquis multis.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Liberavit me ab inimico meo potentissimo, et ab his qui oderant me: quoniam robustiores me erant.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 Praevenit me in die afflictionis meae, et factus est Dominus firmamentum meum.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 Et eduxit me in latitudinem: liberavit me, quia complacui ei.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 Retribuet mihi Dominus secundum iustitiam meam: et secundum munditiam manuum mearum reddet mihi.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 Quia custodivi vias Domini, et non egi impie, a Deo meo.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 Omnia enim iudicia eius in conspectu meo: et praecepta eius non amovi a me.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 Et ero perfectus cum eo: et custodiam me ab iniquitate mea.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Et restituet mihi Dominus secundum iustitiam meam: et secundum munditiam manuum mearum, in conspectu oculorum suorum.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 Cum sancto sanctus eris: et cum robusto perfectus.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 Cum electo electus eris: et cum perverso perverteris.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 Et populum pauperem salvum facies: oculisque tuis excelsos humiliabis.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 Quia tu lucerna mea Domine: et tu Domine illuminabis tenebras meas.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 In te enim curram accinctus: in Deo meo transiliam murum.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 Deus, immaculata via eius, eloquium Domini igne examinatum: scutum est omnium sperantium in se.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 Quis est Deus praeter Dominum: et quis fortis praeter Deum nostrum?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 Deus qui accinxit me fortitudine: et complanavit perfectam viam meam.
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 Coaequans pedes meos cervis, et super excelsa mea statuens me.
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 Docens manus meas ad praelium, et componens quasi arcum aereum brachia mea.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Dedisti mihi clypeum salutis tuae: et mansuetudo mea multiplicavit me.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Dilatabis gressus meos subtus me: et non deficient tali mei.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Persequar inimicos meos, et conteram: et non convertar donec consumam eos.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Consumam eos et confringam, ut non consurgant: cadent sub pedibus meis.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 Accinxisti me fortitudine ad praelium: incurvasti resistentes mihi subtus me.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Inimicos meos dedisti mihi dorsum: odientes me, et disperdam eos.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 Clamabunt, et non erit qui salvet, ad Dominum, et non exaudiet eos.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Delebo eos ut pulverem terrae: quasi lutum platearum comminuam eos atque confringam.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Salvabis me a contradictionibus populi mei: custodies me in caput Gentium: populus, quem ignoro, serviet mihi.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 Filii alieni resistent mihi, auditu auris obedient mihi.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 Filii alieni defluxerunt, et contrahentur in angustiis suis.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 Vivit Dominus, et benedictus Deus meus: et exaltabitur Deus fortis salutis meae.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 Deus qui das vindictas mihi, et deiicis populos sub me.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 Qui educis me ab inimicis meis, et a resistentibus mihi elevas me: a viro iniquo liberabis me:
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Propterea confitebor tibi Domine in gentibus: et nomini tuo cantabo.
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 Magnificans salutes regis sui, et faciens misericordiam christo suo David, et semini eius in sempiternum.
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
