Timotheum I 4

1 Spiritus autem manifeste dicit, quia in novissimis temporibus discedent quidam a fide, attendentes spiritibus erroris, et doctrinis daemoniorum,

Men Anden segjer klårleg, at i dei komande tider skal sume falla frå trui og halda seg til dårande ånder og lærdomar av djevlar

2 in hypocrisi loquentium mendacium, et cauteriatam habentium suam conscientiam,

ved hykling av falske lærarar, som er brennemerkte i sitt eige samvit,

3 prohibentium nubere, et abstinere a cibis, quod Deus creavit ad percipiendum cum gratiarum actione fidelibus, et iis, qui cognoverunt veritatem.

som forbyd å gifta seg og påbyd å halda seg frå mat, som Gud hev skapt til å verta motteken med takk av deim som trur og hev lært sanningi å kjenna.

4 Quia omnis creatura Dei bona est, et nihil reiiciendum quod cum gratiarum actione percipitur:

For all Guds skapning er god, og inkje er til å vanda, når det vert motteke med takk;

5 sanctificatur enim per verbum Dei, et orationem.

for det vert helga med Guds ord og bøn.

6 Haec proponens fratribus, bonus eris minister Christi Iesu enutritus verbis fidei, et bonae doctrinae, quam assecutus es.

Når du lærer brørne dette, so er du ein god Jesu Kristi tenar, med di du vert uppfødd med ordi av trui og den gode lærdomen som du hev fylgt.

7 Ineptas autem, et aniles fabulas devita: exerce autem teipsum ad pietatem.

Men haldt deg frå dei vanheilage og kjerringslege eventyr, men tem deg derimot upp i gudlegdom!

8 Nam corporalis exercitatio, ad modicum utilis est: pietas autem ad omnia utilis est, promissionem habens vitae, quae nunc est, et futurae.

For den likamlege tamen er gagnleg til lite, men gudlegdom er gagnleg til alt; med di han hev lovnad for det livet som no er og for det som kjem.

9 Fidelis sermo, et omni acceptione dignus.

Det ord er sant og all fagning verdt.

10 In hoc enim laboramus, et maledicimur, quia speramus in Deum vivum, qui est Salvator omnium hominum, maxime fidelium.

For difor både arbeider me og lid hæding, for di me hev sett vår von til den livande Gud, som er frelsar for alle menneskje, mest dei truande.

11 Praecipe haec, et doce.

Dette skal du bjoda og læra.

12 Nemo adolescentiam tuam contemnat: sed exemplum esto fidelium in verbo, in conversatione, in charitate, in fide, in castitate.

Lat ingen vanvyrda deg for din ungdom, men ver eit fyredøme for dei truande i tale, i ferd, i kjærleik, i tru, i reinleik!

13 Dum venio, attende lectioni, exhortationi, et doctrinae.

Til dess eg kjem, so legg vinn på fyrelesnaden, på påminningi, på læra!

14 Noli negligere gratiam, quae in te est, quae data est tibi per prophetiam, cum impositione manuum presbyterii.

Vanskøyt ikkje den nådegåva som er i deg, som vart gjevi deg ved profetord med handpåleggjing av dei eldste!

15 Haec meditare, in his esto: ut profectus tuus manifestus sit omnibus.

Tenk på dette, liv i dette, so din framgang kann vera kunnig for alle!

16 Attende tibi, et doctrinae: insta in illis. Hoc enim faciens, et teipsum salvum facies, et eos qui te audiunt.

Gjev agt på deg sjølv og på læra, haldt ved med det! for når du det gjer, skal du frelsa både deg sjølv og deim som høyrer deg.