Corinthios I 12
1 De spiritualibus autem, nolo vos ignorare fratres.
Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende.
2 Scitis autem quoniam cum Gentes essetis, ad simulachra muta prout ducebamini euntes.
I vet at dengang da I var hedninger, lot I eder drage til de stumme avguder, alt efter som I blev draget.
3 Ideo notum vobis facio, quod nemo in Spiritu Dei loquens, dicit anathema Iesu. Et nemo potest dicere, Dominus Iesus, nisi in Spiritu sancto.
Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd.
4 Divisiones vero gratiarum sunt, idem autem Spiritus:
Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme;
5 Et divisiones ministrationum sunt, idem autem Dominus:
og det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme;
6 Et divisiones operationum sunt, idem vero Deus, qui operatur omnia in omnibus.
og det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, som virker alt i alle.
7 Unicuique autem datur manifestatio Spiritus ad utilitatem.
Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig.
8 Alii quidem per Spiritum datur sermo sapientiae: alii autem sermo scientiae secundum eundem Spiritum:
For en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd;
9 alteri fides in eodem Spiritu: alii gratia sanitatum in uno Spiritu:
en annen tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd,
10 alii operatio virtutum, alii prophetia, alii discretio spirituum, alii genera linguarum, alii interpretatio sermonum.
en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Haec autem omnia operantur unus atque idem Spiritus, dividens singulis prout vult.
Alt dette virker den ene og samme Ånd, idet han utdeler til hver især efter som han vil.
12 Sicut enim corpus unum est, et membra habet multa, omnia autem membra corporis cum sint multa, unum tamen corpus sunt: ita et Christus.
For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus;
13 Etenim in uno Spiritu omnes nos in unum corpus baptizati sumus, sive Iudaei, sive Gentiles, sive servi, sive liberi: et omnes in uno Spiritu potati sumus.
for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke.
14 Nam et corpus non est unum membrum, sed multa.
For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.
15 Si dixerit pes: Quoniam non sum manus, non sum de corpore: num ideo non est de corpore?
Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet;
16 Et si dixerit auris: Quoniam non sum oculus, non sum de corpore: num ideo est de corpore?
og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet.
17 Si totum corpus oculus: ubi auditus? Si totum auditus: ubi odoratus?
Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten?
18 Nunc autem posuit Deus membra, unumquodque eorum in corpore sicut voluit.
Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde.
19 Quod si essent omnia unum membrum, ubi corpus?
Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet?
20 Nunc autem multa quidem membra, unum autem corpus.
Men nu er det mange lemmer, men ett legeme.
21 Non potest autem oculus dicere manui: Opera tua non indigeo: aut iterum caput pedibus: Non estis mihi necessarii.
Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder;
22 Sed multo magis quae videntur membra corporis infirmiora esse, necessariora sunt:
men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige.
23 et quae putamus ignobiliora membra esse corporis, his honorem abundantiorem circumdamus: et quae inhonesta sunt nostra, abundantiorem honestatem habent.
Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet,
24 Honesta autem nostra nullius egent: sed Deus temperavit corpus, ei, cui deerat, abundantiorem tribuendo honorem,
men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære,
25 ut non sit schisma in corpore, sed in idipsum pro invicem solicita sint membra.
forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.
26 Et si quid patitur unum membrum, compatiuntur omnia membra: sive gloriatur unum membrum, congaudent omnia membra.
Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med.
27 Vos autem estis corpus Christi, et membra de membro.
Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del.
28 Et quosdam quidem posuit Deus in Ecclesia primum Apostolos, secundo Prophetas, exinde Doctores, deinde virtutes, exinde gratias curationum, opitulationes, gubernationes, genera linguarum, interpretationes sermonum.
Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.
29 Numquid omnes Apostoli? numquid omnes Prophetae? numquid omnes Doctores?
Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger?
30 numquid omnes virtutes? numquid omnes gratiam habent curationum? numquid omnes linguis loquuntur? numquid omnes interpretantur?
har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem?
31 Aemulamini autem charismata meliora. Et adhuc excellentiorem viam vobis demonstro.
Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei.
