Romanos 7
1 An ignoratis, fratres (scientibus enim legem loquor), quia lex in homine dominatur quanto tempore vivit?
Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever?
2 Nam quæ sub viro est mulier, vivente viro, alligata est legi: si autem mortuus fuerit vir ejus, soluta est a lege viri.
Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3 Igitur, vivente viro, vocabitur adultera si fuerit cum alio viro: si autem mortuus fuerit vir ejus, liberata est a lege viri, ut non sit adultera si fuerit cum alio viro.
Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.
4 Itaque fratres mei, et vos mortificati estis legi per corpus Christi: ut sitis alterius, qui ex mortuis resurrexit, ut fructificemus Deo.
Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.
5 Cum enim essemus in carne, passiones peccatorum, quæ per legem erant, operabantur in membris nostris, ut fructificarent morti.
For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;
6 Nunc autem soluti sumus a lege mortis, in qua detinebamur, ita ut serviamus in novitate spiritus, et non in vetustate litteræ.
men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.
7 Quid ergo dicemus? lex peccatum est? Absit. Sed peccatum non cognovi, nisi per legem: nam concupiscentiam nesciebam, nisi lex diceret: Non concupisces.
Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8 Occasione autem accepta, peccatum per mandatum operatum est in me omnem concupiscentiam. Sine lege enim peccatum mortuum erat.
Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.
9 Ego autem vivebam sine lege aliquando: sed cum venisset mandatum, peccatum revixit.
Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,
10 Ego autem mortuus sum: et inventum est mihi mandatum, quod erat ad vitam, hoc esse ad mortem.
jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;
11 Nam peccatum occasione accepta per mandatum, seduxit me, et per illud occidit.
for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.
12 Itaque lex quidem sancta, et mandatum sanctum, et justum, et bonum.
Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.
13 Quod ergo bonum est, mihi factum est mors? Absit. Sed peccatum, ut appareat peccatum, per bonum operatum est mihi mortem: ut fiat supra modum peccans peccatum per mandatum.
Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet.
14 Scimus enim quia lex spiritualis est: ego autem carnalis sum, venundatus sub peccato.
For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;
15 Quod enim operor, non intelligo: non enim quod volo bonum, hoc ago: sed quod odi malum, illud facio.
for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg.
16 Si autem quod nolo, illud facio: consentio legi, quoniam bona est.
Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god;
17 Nunc autem jam non ego operor illud, sed quod habitat in me peccatum.
men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
18 Scio enim quia non habitat in me, hoc est in carne mea, bonum. Nam velle, adjacet mihi: perficere autem bonum, non invenio.
For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;
19 Non enim quod volo bonum, hoc facio: sed quod nolo malum, hoc ago.
for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Si autem quod nolo, illud facio: jam non ego operor illud, sed quod habitat in me, peccatum.
Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
21 Invenio igitur legem, volenti mihi facere bonum, quoniam mihi malum adjacet:
Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;
22 condelector enim legi Dei secundum interiorem hominem:
for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,
23 video autem aliam legem in membris meis, repugnantem legi mentis meæ, et captivantem me in lege peccati, quæ est in membris meis.
men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.
24 Infelix ego homo, quis me liberabit de corpore mortis hujus?
Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?
25 gratia Dei per Jesum Christum Dominum nostrum. Igitur ego ipse mente servio legi Dei: carne autem, legi peccati.
Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
