Psalmorum 94
1 Psalmus ipsi David, quarta sabbati. Deus ultionum Dominus; Deus ultionum libere egit.
Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Exaltare, qui judicas terram; redde retributionem superbis.
Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 Usquequo peccatores, Domine, usquequo peccatores gloriabuntur;
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 effabuntur et loquentur iniquitatem; loquentur omnes qui operantur injustitiam?
De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 Populum tuum, Domine, humiliaverunt, et hæreditatem tuam vexaverunt.
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 Viduam et advenam interfecerunt, et pupillos occiderunt.
Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 Et dixerunt: Non videbit Dominus, nec intelliget Deus Jacob.
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Intelligite, insipientes in populo; et stulti, aliquando sapite.
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 Qui plantavit aurem non audiet? aut qui finxit oculum non considerat?
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 Qui corripit gentes non arguet, qui docet hominem scientiam?
Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 Dominus scit cogitationes hominum, quoniam vanæ sunt.
Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 Beatus homo quem tu erudieris, Domine, et de lege tua docueris eum:
Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 ut mitiges ei a diebus malis, donec fodiatur peccatori fovea.
for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 Quia non repellet Dominus plebem suam, et hæreditatem suam non derelinquet,
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 quoadusque justitia convertatur in judicium: et qui juxta illam, omnes qui recto sunt corde.
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Quis consurget mihi adversus malignantes? aut quis stabit mecum adversus operantes iniquitatem?
Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 Nisi quia Dominus adjuvit me, paulominus habitasset in inferno anima mea. (questioned)
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 Si dicebam: Motus est pes meus: misericordia tua, Domine, adjuvabat me.
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 Secundum multitudinem dolorum meorum in corde meo, consolationes tuæ lætificaverunt animam meam.
Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Numquid adhæret tibi sedes iniquitatis, qui fingis laborem in præcepto?
Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 Captabunt in animam justi, et sanguinem innocentem condemnabunt.
De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 Et factus est mihi Dominus in refugium, et Deus meus in adjutorium spei meæ.
Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 Et reddet illis iniquitatem ipsorum, et in malitia eorum disperdet eos: disperdet illos Dominus Deus noster.
Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
