Psalmorum 91

1 Laus cantici David. Qui habitat in adjutorio Altissimi, in protectione Dei cæli commorabitur.

Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,

2 Dicet Domino: Susceptor meus es tu, et refugium meum; Deus meus, sperabo in eum.

han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»

3 Quoniam ipse liberavit me de laqueo venantium, et a verbo aspero.

For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.

4 Scapulis suis obumbrabit tibi, et sub pennis ejus sperabis.

Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.

5 Scuto circumdabit te veritas ejus: non timebis a timore nocturno;

Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,

6 a sagitta volante in die, a negotio perambulante in tenebris, ab incursu, et dæmonio meridiano.

for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.

7 Cadent a latere tuo mille, et decem millia a dextris tuis; ad te autem non appropinquabit.

Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.

8 Verumtamen oculis tuis considerabis, et retributionem peccatorum videbis.

Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.

9 Quoniam tu es, Domine, spes mea; Altissimum posuisti refugium tuum.

«For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.

10 Non accedet ad te malum, et flagellum non appropinquabit tabernaculo tuo.

Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.

11 Quoniam angelis suis mandavit de te, ut custodiant te in omnibus viis tuis.

For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.

12 In manibus portabunt te, ne forte offendas ad lapidem pedem tuum.

Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.

13 Super aspidem et basiliscum ambulabis, et conculcabis leonem et draconem.

På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.

14 Quoniam in me speravit, liberabo eum; protegam eum, quoniam cognovit nomen meum.

«Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.

15 Clamabit ad me, et ego exaudiam eum; cum ipso sum in tribulatione: eripiam eum, et glorificabo eum.

Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.

16 Longitudine dierum replebo eum, et ostendam illi salutare meum.

Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»