< Psalmorum 91 >
1 Laus cantici David. Qui habitat in adjutorio Altissimi, in protectione Dei cæli commorabitur.
Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,
2 Dicet Domino: Susceptor meus es tu, et refugium meum; Deus meus, sperabo in eum.
han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!
3 Quoniam ipse liberavit me de laqueo venantium, et a verbo aspero.
For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.
4 Scapulis suis obumbrabit tibi, et sub pennis ejus sperabis.
Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.
5 Scuto circumdabit te veritas ejus: non timebis a timore nocturno;
Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen,
6 a sagitta volante in die, a negotio perambulante in tenebris, ab incursu, et dæmonio meridiano.
for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen.
7 Cadent a latere tuo mille, et decem millia a dextris tuis; ad te autem non appropinquabit.
Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.
8 Verumtamen oculis tuis considerabis, et retributionem peccatorum videbis.
Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.
9 Quoniam tu es, Domine, spes mea; Altissimum posuisti refugium tuum.
For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;
10 Non accedet ad te malum, et flagellum non appropinquabit tabernaculo tuo.
intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.
11 Quoniam angelis suis mandavit de te, ut custodiant te in omnibus viis tuis.
For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier.
12 In manibus portabunt te, ne forte offendas ad lapidem pedem tuum.
De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.
13 Super aspidem et basiliscum ambulabis, et conculcabis leonem et draconem.
På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger.
14 Quoniam in me speravit, liberabo eum; protegam eum, quoniam cognovit nomen meum.
For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.
15 Clamabit ad me, et ego exaudiam eum; cum ipso sum in tribulatione: eripiam eum, et glorificabo eum.
Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.
16 Longitudine dierum replebo eum, et ostendam illi salutare meum.
Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.