Psalmorum 83
1 Canticum Psalmi Asaph. Deus, quis similis erit tibi? ne taceas, neque compescaris, Deus:
Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
2 quoniam ecce inimici tui sonuerunt, et qui oderunt te extulerunt caput.
For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
3 Super populum tuum malignaverunt consilium, et cogitaverunt adversus sanctos tuos.
Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
4 Dixerunt: Venite, et disperdamus eos de gente, et non memoretur nomen Israël ultra.
Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
5 Quoniam cogitaverunt unanimiter; simul adversum te testamentum disposuerunt:
For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
6 tabernacula Idumæorum et Ismahelitæ, Moab et Agareni,
Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
7 Gebal, et Ammon, et Amalec; alienigenæ cum habitantibus Tyrum.
Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
8 Etenim Assur venit cum illis: facti sunt in adjutorium filiis Lot.
Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
9 Fac illis sicut Madian et Sisaræ, sicut Jabin in torrente Cisson.
Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
10 Disperierunt in Endor; facti sunt ut stercus terræ.
Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
11 Pone principes eorum sicut Oreb, et Zeb, et Zebee, et Salmana: omnes principes eorum,
Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
12 qui dixerunt: Hæreditate possideamus sanctuarium Dei.
deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
13 Deus meus, pone illos ut rotam, et sicut stipulam ante faciem venti.
Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
14 Sicut ignis qui comburit silvam, et sicut flamma comburens montes,
Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
15 ita persequeris illos in tempestate tua, et in ira tua turbabis eos.
soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
16 Imple facies eorum ignominia, et quærent nomen tuum, Domine.
Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
17 Erubescant, et conturbentur in sæculum sæculi, et confundantur, et pereant.
Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
18 Et cognoscant quia nomen tibi Dominus: tu solus Altissimus in omni terra.
Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
