Psalmorum 73
1 Psalmus Asaph. Quam bonus Israël Deus, his qui recto sunt corde!
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 Mei autem pene moti sunt pedes, pene effusi sunt gressus mei:
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 quia zelavi super iniquos, pacem peccatorum videns.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 Quia non est respectus morti eorum, et firmamentum in plaga eorum.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 In labore hominum non sunt, et cum hominibus non flagellabuntur.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Ideo tenuit eos superbia; operti sunt iniquitate et impietate sua.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 Prodiit quasi ex adipe iniquitas eorum; transierunt in affectum cordis.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 Cogitaverunt et locuti sunt nequitiam; iniquitatem in excelso locuti sunt.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 Posuerunt in cælum os suum, et lingua eorum transivit in terra.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 Ideo convertetur populus meus hic, et dies pleni invenientur in eis.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
11 Et dixerunt: Quomodo scit Deus, et si est scientia in excelso?
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Ecce ipsi peccatores, et abundantes in sæculo obtinuerunt divitias.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Et dixi: Ergo sine causa justificavi cor meum, et lavi inter innocentes manus meas,
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 et fui flagellatus tota die, et castigatio mea in matutinis.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 Si dicebam: Narrabo sic; ecce nationem filiorum tuorum reprobavi.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16 Existimabam ut cognoscerem hoc; labor est ante me:
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
17 donec intrem in sanctuarium Dei, et intelligam in novissimis eorum.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Verumtamen propter dolos posuisti eis; dejecisti eos dum allevarentur.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 Quomodo facti sunt in desolationem? subito defecerunt: perierunt propter iniquitatem suam.
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 Velut somnium surgentium, Domine, in civitate tua imaginem ipsorum ad nihilum rediges.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 Quia inflammatum est cor meum, et renes mei commutati sunt;
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 et ego ad nihilum redactus sum, et nescivi:
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 ut jumentum factus sum apud te, et ego semper tecum.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 Tenuisti manum dexteram meam, et in voluntate tua deduxisti me, et cum gloria suscepisti me.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Quid enim mihi est in cælo? et a te quid volui super terram?
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 Defecit caro mea et cor meum; Deus cordis mei, et pars mea, Deus in æternum.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 Quia ecce qui elongant se a te peribunt; perdidisti omnes qui fornicantur abs te.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
28 Mihi autem adhærere Deo bonum est; ponere in Domino Deo spem meam: ut annuntiem omnes prædicationes tuas in portis filiæ Sion.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
