< Psalmorum 70 >

1 In finem. Psalmus David in rememorationem, quod salvum fecerit eum Dominus. Deus, in adjutorium meum intende; Domine, ad adjuvandum me festina.
Pou direktè koral la; Yon Sòm David. Yon souvni O Bondye, fè vit pou delivre mwen. O SENYÈ, fè vit pou ban m sekou!
2 Confundantur, et revereantur, qui quærunt animam meam.
Kite (sila) k ap chache lavi m yo vin wont e imilye. Kite (sila) ki pran plezi nan fè m mal yo vire fè bak ak dezonè.
3 Avertantur retrorsum, et erubescant, qui volunt mihi mala; avertantur statim erubescentes qui dicunt mihi: Euge, euge!
Kite (sila) ki di: “ah, ah!” yo vire fè bak akoz wont yo.
4 Exsultent et lætentur in te omnes qui quærunt te; et dicant semper: Magnificetur Dominus, qui diligunt salutare tuum.
Kite tout moun k ap chache Ou yo rejwi e fè kè kontan nan Ou. Kite (sila) ki renmen sali Ou yo di tout tan: “Kite Bondye egzalte”.
5 Ego vero egenus et pauper sum; Deus, adjuva me. Adjutor meus et liberator meus es tu; Domine, ne moreris.
Men mwen aflije e mwen nan nesesite. Fè vit vin kote mwen, O Bondye! Se Ou menm ki sekou mwen ak delivrans mwen. O SENYÈ, pa mize.

< Psalmorum 70 >