Psalmorum 7
1 Psalmus David, quem cantavit Domino pro verbis Chusi, filii Jemini. Domine Deus meus, in te speravi; salvum me fac ex omnibus persequentibus me, et libera me:
En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
2 nequando rapiat ut leo animam meam, dum non est qui redimat, neque qui salvum faciat.
forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
3 Domine Deus meus, si feci istud, si est iniquitas in manibus meis,
Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
4 si reddidi retribuentibus mihi mala, decidam merito ab inimicis meis inanis.
dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
5 Persequatur inimicus animam meam, et comprehendat; et conculcet in terra vitam meam, et gloriam meam in pulverem deducat.
så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. (Sela)
6 Exsurge, Domine, in ira tua, et exaltare in finibus inimicorum meorum: et exsurge, Domine Deus meus, in præcepto quod mandasti,
Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
7 et synagoga populorum circumdabit te: et propter hanc in altum regredere:
Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
8 Dominus judicat populos. Judica me, Domine, secundum justitiam meam, et secundum innocentiam meam super me.
Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
9 Consumetur nequitia peccatorum, et diriges justum, scrutans corda et renes, Deus.
La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
10 Justum adjutorium meum a Domino, qui salvos facit rectos corde.
Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
11 Deus judex justus, fortis, et patiens; numquid irascitur per singulos dies?
Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
12 Nisi conversi fueritis, gladium suum vibrabit; arcum suum tetendit, et paravit illum.
Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig
13 Et in eo paravit vasa mortis, sagittas suas ardentibus effecit.
og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
14 Ecce parturiit injustitiam; concepit dolorem, et peperit iniquitatem.
Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.
15 Lacum aperuit, et effodit eum; et incidit in foveam quam fecit.
En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
16 Convertetur dolor ejus in caput ejus, et in verticem ipsius iniquitas ejus descendet.
Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
17 Confitebor Domino secundum justitiam ejus, et psallam nomini Domini altissimi.
Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
