Psalmorum 6

1 In finem, in carminibus. Psalmus David. Pro octava. Domine, ne in furore tuo arguas me, neque in ira tua corripias me.

Til songmeisteren, med strengleik, etter Sjeminit; ein salme av David. Herre, refs meg ikkje i din vreide og tukta meg ikkje i din harm!

2 Miserere mei, Domine, quoniam infirmus sum; sana me, Domine, quoniam conturbata sunt ossa mea.

Ver meg nådig, Herre, for eg er burtvisna! Læk meg, Herre, for mine bein er skjelvande.

3 Et anima mea turbata est valde; sed tu, Domine, usquequo?

Og mi sjæl er storleg skjelvrædd. Og du, Herre, kor lenge?

4 Convertere, Domine, et eripe animam meam; salvum me fac propter misericordiam tuam.

Vend deg um att, Herre, fri ut mi sjæl, frels meg for di miskunn skuld!

5 Quoniam non est in morte qui memor sit tui; in inferno autem quis confitebitur tibi? (Sheol h7585)

For i dauden er det ikkje minne um deg; kven vil prisa deg i helheimen? (Sheol h7585)

6 Laboravi in gemitu meo; lavabo per singulas noctes lectum meum: lacrimis meis stratum meum rigabo.

Eg er trøytt av mine sukkar; eg bløyter mi seng kvar natt, med mine tåror væter eg mitt lægje.

7 Turbatus est a furore oculus meus; inveteravi inter omnes inimicos meos.

Mitt auga er upptært av hugverk; det er gamalt vorte for alle deira skuld som trengjer meg.

8 Discedite a me omnes qui operamini iniquitatem, quoniam exaudivit Dominus vocem fletus mei.

Vik ifrå meg, alle de som gjer urett! For Herren hev høyrt mitt gråtmål.

9 Exaudivit Dominus deprecationem meam; Dominus orationem meam suscepit.

Herren hev høyrt mi audmjuke påkalling, Herren, tek imot mi bøn.

10 Erubescant, et conturbentur vehementer, omnes inimici mei; convertantur, et erubescant valde velociter.

Alle mine fiendar skal verta skjemde og storleg forfærde; dei skal venda attende, verta skjemde i ein augneblink.