< Psalmorum 6 >
1 In finem, in carminibus. Psalmus David. Pro octava. Domine, ne in furore tuo arguas me, neque in ira tua corripias me.
Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit; en salme av David. Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
2 Miserere mei, Domine, quoniam infirmus sum; sana me, Domine, quoniam conturbata sunt ossa mea.
Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
3 Et anima mea turbata est valde; sed tu, Domine, usquequo?
og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
4 Convertere, Domine, et eripe animam meam; salvum me fac propter misericordiam tuam.
Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
5 Quoniam non est in morte qui memor sit tui; in inferno autem quis confitebitur tibi? (Sheol )
For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? (Sheol )
6 Laboravi in gemitu meo; lavabo per singulas noctes lectum meum: lacrimis meis stratum meum rigabo.
Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
7 Turbatus est a furore oculus meus; inveteravi inter omnes inimicos meos.
Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
8 Discedite a me omnes qui operamini iniquitatem, quoniam exaudivit Dominus vocem fletus mei.
Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
9 Exaudivit Dominus deprecationem meam; Dominus orationem meam suscepit.
Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.
10 Erubescant, et conturbentur vehementer, omnes inimici mei; convertantur, et erubescant valde velociter.
Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.