< Psalmorum 52 >

1 In finem. Intellectus David, cum venit Doëg Idumæus, et nuntiavit Sauli: Venit David in domum Achimelech. Quid gloriaris in malitia, qui potens es in iniquitate?
Til sangmesteren; en læresalme av David, da edomitten Doeg kom og gav Saul til kjenne og sa til ham: David er kommet i Akimeleks hus. Hvorfor roser du dig av ondskap, du veldige? Guds miskunnhet varer hele dagen.
2 Tota die injustitiam cogitavit lingua tua; sicut novacula acuta fecisti dolum.
På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd!
3 Dilexisti malitiam super benignitatem; iniquitatem magis quam loqui æquitatem.
Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hvad rett er. (Sela)
4 Dilexisti omnia verba præcipitationis; lingua dolosa.
Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikaktige tunge!
5 Propterea Deus destruet te in finem; evellet te, et emigrabit te de tabernaculo tuo, et radicem tuam de terra viventium.
Gud skal da også bryte dig ned for evig tid; han skal gripe dig og rive dig ut av teltet og rykke dig op av de levendes land. (Sela)
6 Videbunt justi, et timebunt; et super eum ridebunt, et dicent:
Og de rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham og si:
7 Ecce homo qui non posuit Deum adjutorem suum; sed speravit in multitudine divitiarum suarum, et prævaluit in vanitate sua.
Se, der er den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, satte sin styrke i sin ondskap.
8 Ego autem, sicut oliva fructifera in domo Dei; speravi in misericordia Dei, in æternum et in sæculum sæculi.
Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus, jeg setter min lit til Guds miskunnhet evindelig og alltid.
9 Confitebor tibi in sæculum, quia fecisti; et exspectabo nomen tuum, quoniam bonum est in conspectu sanctorum tuorum.
Jeg vil prise dig evindelig, fordi du har gjort det, og jeg vil bie efter ditt navn, fordi det er godt, for dine frommes åsyn.

< Psalmorum 52 >