Psalmorum 50
1 Psalmus Asaph. Deus deorum Dominus locutus est, et vocavit terram a solis ortu usque ad occasum.
Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
2 Ex Sion species decoris ejus:
Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
3 Deus manifeste veniet; Deus noster, et non silebit. Ignis in conspectu ejus exardescet; et in circuitu ejus tempestas valida.
Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
4 Advocabit cælum desursum, et terram, discernere populum suum.
Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
5 Congregate illi sanctos ejus, qui ordinant testamentum ejus super sacrificia.
«Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
6 Et annuntiabunt cæli justitiam ejus, quoniam Deus judex est.
Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
7 Audi, populus meus, et loquar; Israël, et testificabor tibi: Deus, Deus tuus ego sum.
«Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
8 Non in sacrificiis tuis arguam te; holocausta autem tua in conspectu meo sunt semper.
Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
9 Non accipiam de domo tua vitulos, neque de gregibus tuis hircos:
Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
10 quoniam meæ sunt omnes feræ silvarum, jumenta in montibus, et boves.
For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
11 Cognovi omnia volatilia cæli, et pulchritudo agri mecum est.
Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
12 Si esuriero, non dicam tibi: meus est enim orbis terræ et plenitudo ejus.
Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
13 Numquid manducabo carnes taurorum? aut sanguinem hircorum potabo?
Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
14 Immola Deo sacrificium laudis, et redde Altissimo vota tua.
Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
15 Et invoca me in die tribulationis: eruam te, et honorificabis me.
og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
16 Peccatori autem dixit Deus: Quare tu enarras justitias meas? et assumis testamentum meum per os tuum?
Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
17 Tu vero odisti disciplinam, et projecisti sermones meos retrorsum.
etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
18 Si videbas furem, currebas cum eo; et cum adulteris portionem tuam ponebas.
Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
19 Os tuum abundavit malitia, et lingua tua concinnabat dolos.
Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
20 Sedens adversus fratrem tuum loquebaris, et adversus filium matris tuæ ponebas scandalum.
Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
21 Hæc fecisti, et tacui. Existimasti inique quod ero tui similis: arguam te, et statuam contra faciem tuam.
Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
22 Intelligite hæc, qui obliviscimini Deum, nequando rapiat, et non sit qui eripiat.
Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
23 Sacrificium laudis honorificabit me, et illic iter quo ostendam illi salutare Dei.
Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
