Psalmorum 5

1 In finem, pro ea quæ hæreditatem consequitur. Psalmus David. Verba mea auribus percipe, Domine; intellige clamorem meum.

Til songmeisteren, til Nehilot; ein salme av David. Vend øyra til mine ord, Herre, gjev gaum etter min sukk!

2 Intende voci orationis meæ, rex meus et Deus meus.

Lyd til mitt rop um hjelp, min konge og min Gud! For til deg bed eg.

3 Quoniam ad te orabo, Domine: mane exaudies vocem meam.

Herre, um morgonen vil du høyre mi røyst; um morgonen legg eg mi sak fram for deg og ventar.

4 Mane astabo tibi, et videbo quoniam non Deus volens iniquitatem tu es.

For du er ikkje ein Gud som hev hugnad i ugudleg åtferd; den vonde fær ikkje bu hjå deg.

5 Neque habitabit juxta te malignus, neque permanebunt injusti ante oculos tuos.

Dei ovmodige kann ikkje standa seg for dine augo; du hatar alle som gjer urett.

6 Odisti omnes qui operantur iniquitatem; perdes omnes qui loquuntur mendacium. Virum sanguinum et dolosum abominabitur Dominus.

Du let deim som talar lygn ganga under; den blodgiruge og falske mann styggjest Herren ved.

7 Ego autem in multitudine misericordiæ tuæ introibo in domum tuam; adorabo ad templum sanctum tuum in timore tuo.

Men eg vil ved di store miskunn ganga inn i ditt hus, vil med otte for deg falla ned framfyre ditt heilage tempel.

8 Domine, deduc me in justitia tua: propter inimicos meos dirige in conspectu tuo viam meam.

Herre, leid meg ved di rettferd, for deira skuld som lurar på meg, jamna din veg for meg!

9 Quoniam non est in ore eorum veritas; cor eorum vanum est.

For det finst ikkje sanning i deira munn; det indre i deim er ein avgrunn; strupen deira er ei opi grav; tunga si gjer dei hål.

10 Sepulchrum patens est guttur eorum; linguis suis dolose agebant: judica illos, Deus. Decidant a cogitationibus suis; secundum multitudinem impietatum eorum expelle eos, quoniam irritaverunt te, Domine.

Gud, døm dei skuldige! Lat deim falla for sine eigne meinråder, støyt deim ned for deira mange misgjerningar! for dei hev gjort upprør mot deg.

11 Et lætentur omnes qui sperant in te; in æternum exsultabunt, et habitabis in eis. Et gloriabuntur in te omnes qui diligunt nomen tuum,

Men lat alle deim gleda seg, som set si lid til deg! Lat deim til æveleg tid fagna seg høgt, av di du vil verja deim; og lat deim som elskar ditt namn frygda seg i deg!

12 quoniam tu benedices justo. Domine, ut scuto bonæ voluntatis tuæ coronasti nos.

For du, Herre, velsignar den rettferdige; du vernar honom med nåde som med ein skjold.