< Psalmorum 26 >
1 In finem. Psalmus David. Judica me, Domine, quoniam ego in innocentia mea ingressus sum, et in Domino sperans non infirmabor.
Av David. Søm meg til min rett, Herre! for eg hev fare fram i mi uskyld, og til Herren hev eg sett mi lit uruggeleg.
2 Proba me, Domine, et tenta me; ure renes meos et cor meum.
Prøv meg, Herre, og freista meg, ransaka mine nyro og mitt hjarta!
3 Quoniam misericordia tua ante oculos meos est, et complacui in veritate tua.
For din nåde er for mine augo, og eg ferdast i di sanning.
4 Non sedi cum concilio vanitatis, et cum iniqua gerentibus non introibo.
Eg sit ikkje saman med falske menner og gjeng ikkje inn hjå fule folk.
5 Odivi ecclesiam malignantium, et cum impiis non sedebo.
Eg hatar samkoma av illmenne, og hjå dei ugudlege sit eg ikkje.
6 Lavabo inter innocentes manus meas, et circumdabo altare tuum, Domine:
Eg tvær mine hender i uskyld og vil gjerne ferdast um ditt altar, Herre,
7 ut audiam vocem laudis, et enarrem universa mirabilia tua.
til å kveda lydt med lovsongs røyst og fortelja um alle dine under.
8 Domine, dilexi decorem domus tuæ, et locum habitationis gloriæ tuæ.
Herre, eg elskar di husvist og den stad der din herlegdom bur.
9 Ne perdas cum impiis, Deus, animam meam, et cum viris sanguinum vitam meam:
Rykk ikkje mi sjæl burt med syndarar eller mitt liv med blodgiruge menner,
10 in quorum manibus iniquitates sunt; dextera eorum repleta est muneribus.
som hev skamgjerd i sine hender og si høgre hand full av mutor.
11 Ego autem in innocentia mea ingressus sum; redime me, et miserere mei.
Men eg fer fram i mi uskyld; løys meg ut og ver meg nådig!
12 Pes meus stetit in directo; in ecclesiis benedicam te, Domine.
Min fot stend på slettlende. I samlingarne skal eg lova Herren.