Psalmorum 25

1 In finem. Psalmus David. Ad te, Domine, levavi animam meam:

Av David. Herre, til deg lyfter eg mi sjæl.

2 Deus meus, in te confido; non erubescam.

Min Gud, til deg hev eg sett mi lit; lat meg ikkje verta til skammar; lat ikkje mine fiendar gilda seg yver meg!

3 Neque irrideant me inimici mei: etenim universi qui sustinent te, non confundentur.

Ja, ingen av deim som ventar på deg, skal verta til skammar; men dei skal verta til skammar, som utan årsak bryt si tru.

4 Confundantur omnes iniqua agentes supervacue. Vias tuas, Domine, demonstra mihi, et semitas tuas edoce me.

Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar!

5 Dirige me in veritate tua, et doce me, quia tu es Deus salvator meus, et te sustinui tota die.

Leid meg fram i di sanning og lær meg! for du er Gud, min frelsar, på deg ventar eg all dagen.

6 Reminiscere miserationum tuarum, Domine, et misericordiarum tuarum quæ a sæculo sunt.

Herre, kom i hug di miskunn og din nåde! for dei er frå æveleg tid.

7 Delicta juventutis meæ, et ignorantias meas, ne memineris. Secundum misericordiam tuam memento mei tu, propter bonitatem tuam, Domine.

Kom ikkje i hug min ungdoms synder og mine misgjerningar; kom meg i hug etter di miskunn for din godhug skuld, Herre!

8 Dulcis et rectus Dominus; propter hoc legem dabit delinquentibus in via.

Herren er god og rettvis; difor lærer han syndarar vegen.

9 Diriget mansuetos in judicio; docebit mites vias suas.

Han leider dei audmjuke i det som rett er, og lærer dei audmjuke sin veg.

10 Universæ viæ Domini, misericordia et veritas, requirentibus testamentum ejus et testimonia ejus.

Alle Herrens stigar er nåde og sanning mot deim som held hans pakt og hans vitnemål.

11 Propter nomen tuum, Domine, propitiaberis peccato meo; multum est enim.

For ditt namn skuld, Herre, forlat meg mi skuld, for ho er stor!

12 Quis est homo qui timet Dominum? legem statuit ei in via quam elegit.

Kven er den mann som ottast Herren? Honom lærer han den veg han skal velja.

13 Anima ejus in bonis demorabitur, et semen ejus hæreditabit terram.

Hans sjæl skal stødt bu i sæla, og hans avkjøme skal erva landet.

14 Firmamentum est Dominus timentibus eum; et testamentum ipsius ut manifestetur illis.

Herren hev samlag med deim som ottast honom, og si pakt vil han kunngjera deim.

15 Oculi mei semper ad Dominum, quoniam ipse evellet de laqueo pedes meos.

Mine augo er stendigt vende til Herren, for han dreg mine føter ut or garnet.

16 Respice in me, et miserere mei, quia unicus et pauper sum ego.

Vend deg til meg og ver meg nådig! for eg er einsleg og arm.

17 Tribulationes cordis mei multiplicatæ sunt: de necessitatibus meis erue me.

Min hjarteverk hev dei gjort stor; før meg ut or mine trengslor!

18 Vide humilitatem meam et laborem meum, et dimitte universa delicta mea.

Sjå min armodsdom og mi møda, og forlat meg alle mine synder!

19 Respice inimicos meos, quoniam multiplicati sunt, et odio iniquo oderunt me.

Sjå mine fiendar, at dei er mange! og dei hatar meg med rettarlaust hat.

20 Custodi animam meam, et erue me: non erubescam, quoniam speravi in te.

Vara mi sjæl og frels meg! Lat meg ikkje verta til skammar! for eg flyr til deg.

21 Innocentes et recti adhæserunt mihi, quia sustinui te.

Lat uskyld og trurøkna verja meg, for eg ventar på deg.

22 Libera, Deus, Israël ex omnibus tribulationibus suis.

Å Gud, løys Israel ut or alle sine trengslor!