Psalmorum 17
1 Oratio David. Exaudi, Domine, justitiam meam; intende deprecationem meam. Auribus percipe orationem meam, non in labiis dolosis.
En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
2 De vultu tuo judicium meum prodeat; oculi tui videant æquitates.
La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
3 Probasti cor meum, et visitasti nocte; igne me examinasti, et non est inventa in me iniquitas.
Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
4 Ut non loquatur os meum opera hominum: propter verba labiorum tuorum, ego custodivi vias duras.
Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
5 Perfice gressus meos in semitis tuis, ut non moveantur vestigia mea.
Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
6 Ego clamavi, quoniam exaudisti me, Deus; inclina aurem tuam mihi, et exaudi verba mea.
Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
7 Mirifica misericordias tuas, qui salvos facis sperantes in te.
Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
8 A resistentibus dexteræ tuæ custodi me ut pupillam oculi. Sub umbra alarum tuarum protege me
Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
9 a facie impiorum qui me afflixerunt. Inimici mei animam meam circumdederunt;
for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
10 adipem suum concluserunt: os eorum locutum est superbiam.
Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
11 Projicientes me nunc circumdederunt me; oculos suos statuerunt declinare in terram.
Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
12 Susceperunt me sicut leo paratus ad prædam, et sicut catulus leonis habitans in abditis.
Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
13 Exsurge, Domine: præveni eum, et supplanta eum: eripe animam meam ab impio; frameam tuam
Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
14 ab inimicis manus tuæ. Domine, a paucis de terra divide eos in vita eorum; de absconditis tuis adimpletus est venter eorum. Saturati sunt filiis, et dimiserunt reliquias suas parvulis suis.
fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
15 Ego autem in justitia apparebo conspectui tuo; satiabor cum apparuerit gloria tua.
Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
