Psalmorum 138

1 Ipsi David. Confitebor tibi, Domine, in toto corde meo, quoniam audisti verba oris mei. In conspectu angelorum psallam tibi;

Av David. Eg vil prisa deg av alt mitt hjarta, for augo på gudarne vil eg syngja deg lov.

2 adorabo ad templum sanctum tuum, et confitebor nomini tuo: super misericordia tua et veritate tua; quoniam magnificasti super omne, nomen sanctum tuum.

Eg vil kasta meg ned framfyre ditt heilage tempel, eg vil takka ditt namn for di miskunn og for din truskap; for du hev gjort ditt ord herlegt yver alt ditt namn.

3 In quacumque die invocavero te, exaudi me; multiplicabis in anima mea virtutem.

Den dagen eg ropa, svara du meg, du gjorde meg frihuga, styrkte mi sjæl.

4 Confiteantur tibi, Domine, omnes reges terræ, quia audierunt omnia verba oris tui.

Herre, alle kongar på jordi skal prisa deg, når dei fær høyra ordi av din munn.

5 Et cantent in viis Domini, quoniam magna est gloria Domini;

Og dei skal syngja um Herrens vegar; for Herrens æra er stor,

6 quoniam excelsus Dominus, et humilia respicit, et alta a longe cognoscit.

for Herren er høg og ser til den låge, og den stormodige kjenner han langan veg.

7 Si ambulavero in medio tribulationis, vivificabis me; et super iram inimicorum meorum extendisti manum tuam, et salvum me fecit dextera tua.

Um eg ferdast midt i naudi, held du meg i live, mot harmen til mine fiendar retter du ut di hand, og ho frelser meg, di høgre hand.

8 Dominus retribuet pro me. Domine, misericordia tua in sæculum; opera manuum tuarum ne despicias.

Herren vil fullføra sitt verk for meg. Herre, di miskunn varer æveleg; det verk dine hender hev gjort, må du ikkje gjeva upp!