Psalmorum 119
1 Alleluja. Beati immaculati in via, qui ambulant in lege Domini.
Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
2 Beati qui scrutantur testimonia ejus; in toto corde exquirunt eum.
Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
3 Non enim qui operantur iniquitatem in viis ejus ambulaverunt.
og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
4 Tu mandasti mandata tua custodiri nimis.
Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
5 Utinam dirigantur viæ meæ ad custodiendas justificationes tuas.
O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
6 Tunc non confundar, cum perspexero in omnibus mandatis tuis.
Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
7 Confitebor tibi in directione cordis, in eo quod didici judicia justitiæ tuæ.
Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
8 Justificationes tuas custodiam; non me derelinquas usquequaque.
Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
9 In quo corrigit adolescentior viam suam? in custodiendo sermones tuos.
Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
10 In toto corde meo exquisivi te; ne repellas me a mandatis tuis.
Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
11 In corde meo abscondi eloquia tua, ut non peccem tibi.
I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
12 Benedictus es, Domine; doce me justificationes tuas.
Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
13 In labiis meis pronuntiavi omnia judicia oris tui.
Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
14 In via testimoniorum tuorum delectatus sum, sicut in omnibus divitiis.
Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
15 In mandatis tuis exercebor, et considerabo vias tuas.
På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
16 In justificationibus tuis meditabor: non obliviscar sermones tuos.
I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
17 Retribue servo tuo, vivifica me, et custodiam sermones tuos.
Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
18 Revela oculos meos, et considerabo mirabilia de lege tua.
Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
19 Incola ego sum in terra: non abscondas a me mandata tua.
Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
20 Concupivit anima mea desiderare justificationes tuas in omni tempore.
Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
21 Increpasti superbos; maledicti qui declinant a mandatis tuis.
Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
22 Aufer a me opprobrium et contemptum, quia testimonia tua exquisivi.
Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
23 Etenim sederunt principes, et adversum me loquebantur; servus autem tuus exercebatur in justificationibus tuis.
Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
24 Nam et testimonia tua meditatio mea est, et consilium meum justificationes tuæ.
Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
25 Adhæsit pavimento anima mea: vivifica me secundum verbum tuum.
Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
26 Vias meas enuntiavi, et exaudisti me; doce me justificationes tuas.
Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
27 Viam justificationum tuarum instrue me, et exercebor in mirabilibus tuis.
La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
28 Dormitavit anima mea præ tædio: confirma me in verbis tuis.
Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
29 Viam iniquitatis amove a me, et de lege tua miserere mei.
Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
30 Viam veritatis elegi; judicia tua non sum oblitus.
Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
31 Adhæsi testimoniis tuis, Domine; noli me confundere.
Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
32 Viam mandatorum tuorum cucurri, cum dilatasti cor meum.
Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
33 Legem pone mihi, Domine, viam justificationum tuarum, et exquiram eam semper.
Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
34 Da mihi intellectum, et scrutabor legem tuam, et custodiam illam in toto corde meo.
Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
35 Deduc me in semitam mandatorum tuorum, quia ipsam volui.
Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
36 Inclina cor meum in testimonia tua, et non in avaritiam.
Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
37 Averte oculos meos, ne videant vanitatem; in via tua vivifica me.
Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
38 Statue servo tuo eloquium tuum in timore tuo.
Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
39 Amputa opprobrium meum quod suspicatus sum, quia judicia tua jucunda.
Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
40 Ecce concupivi mandata tua: in æquitate tua vivifica me.
Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
41 Et veniat super me misericordia tua, Domine; salutare tuum secundum eloquium tuum.
La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
42 Et respondebo exprobrantibus mihi verbum, quia speravi in sermonibus tuis.
Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
43 Et ne auferas de ore meo verbum veritatis usquequaque, quia in judiciis tuis supersperavi.
Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
44 Et custodiam legem tuam semper, in sæculum et in sæculum sæculi.
Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
45 Et ambulabam in latitudine, quia mandata tua exquisivi.
La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
46 Et loquebar in testimoniis tuis in conspectu regum, et non confundebar.
Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
47 Et meditabar in mandatis tuis, quæ dilexi.
Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
48 Et levavi manus meas ad mandata tua, quæ dilexi, et exercebar in justificationibus tuis.
Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
49 Memor esto verbi tui servo tuo, in quo mihi spem dedisti.
Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
50 Hæc me consolata est in humilitate mea, quia eloquium tuum vivificavit me.
Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
51 Superbi inique agebant usquequaque; a lege autem tua non declinavi.
De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
52 Memor fui judiciorum tuorum a sæculo, Domine, et consolatus sum.
Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
53 Defectio tenuit me, pro peccatoribus derelinquentibus legem tuam.
En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
54 Cantabiles mihi erant justificationes tuæ in loco peregrinationis meæ.
Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
55 Memor fui nocte nominis tui, Domine, et custodivi legem tuam.
Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
56 Hæc facta est mihi, quia justificationes tuas exquisivi.
Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
57 Portio mea, Domine, dixi custodire legem tuam.
Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
58 Deprecatus sum faciem tuam in toto corde meo; miserere mei secundum eloquium tuum.
Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
59 Cogitavi vias meas, et converti pedes meos in testimonia tua.
Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
60 Paratus sum, et non sum turbatus, ut custodiam mandata tua.
Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
61 Funes peccatorum circumplexi sunt me, et legem tuam non sum oblitus.
De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
62 Media nocte surgebam ad confitendum tibi, super judicia justificationis tuæ.
Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
63 Particeps ego sum omnium timentium te, et custodientium mandata tua.
Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
64 Misericordia tua, Domine, plena est terra; justificationes tuas doce me.
Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
65 Bonitatem fecisti cum servo tuo, Domine, secundum verbum tuum.
Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
66 Bonitatem, et disciplinam, et scientiam doce me, quia mandatis tuis credidi.
Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
67 Priusquam humiliarer ego deliqui: propterea eloquium tuum custodivi.
Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
68 Bonus es tu, et in bonitate tua doce me justificationes tuas.
Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
69 Multiplicata est super me iniquitas superborum; ego autem in toto corde meo scrutabor mandata tua.
De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
70 Coagulatum est sicut lac cor eorum; ego vero legem tuam meditatus sum.
Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
71 Bonum mihi quia humiliasti me, ut discam justificationes tuas.
Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
72 Bonum mihi lex oris tui, super millia auri et argenti.
Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
73 Manus tuæ fecerunt me, et plasmaverunt me: da mihi intellectum, et discam mandata tua.
Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
74 Qui timent te videbunt me et lætabuntur, quia in verba tua supersperavi.
De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
75 Cognovi, Domine, quia æquitas judicia tua, et in veritate tua humiliasti me.
Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
76 Fiat misericordia tua ut consoletur me, secundum eloquium tuum servo tuo.
La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
77 Veniant mihi miserationes tuæ, et vivam, quia lex tua meditatio mea est.
La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
78 Confundantur superbi, quia injuste iniquitatem fecerunt in me; ego autem exercebor in mandatis tuis.
La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
79 Convertantur mihi timentes te, et qui noverunt testimonia tua.
La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
80 Fiat cor meum immaculatum in justificationibus tuis, ut non confundar.
La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
81 Defecit in salutare tuum anima mea, et in verbum tuum supersperavi.
Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
82 Defecerunt oculi mei in eloquium tuum, dicentes: Quando consolaberis me?
Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
83 Quia factus sum sicut uter in pruina; justificationes tuas non sum oblitus.
For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke.
84 Quot sunt dies servi tui? quando facies de persequentibus me judicium?
Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
85 Narraverunt mihi iniqui fabulationes, sed non ut lex tua.
De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
86 Omnia mandata tua veritas: inique persecuti sunt me, adjuva me.
Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
87 Paulominus consummaverunt me in terra; ego autem non dereliqui mandata tua.
På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
88 Secundum misericordiam tuam vivifica me, et custodiam testimonia oris tui.
Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
89 In æternum, Domine, verbum tuum permanet in cælo.
Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
90 In generationem et generationem veritas tua; fundasti terram, et permanet.
Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
91 Ordinatione tua perseverat dies, quoniam omnia serviunt tibi.
Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere.
92 Nisi quod lex tua meditatio mea est, tunc forte periissem in humilitate mea.
Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
93 In æternum non obliviscar justificationes tuas, quia in ipsis vivificasti me.
Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
94 Tuus sum ego; salvum me fac: quoniam justificationes tuas exquisivi.
Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
95 Me exspectaverunt peccatores ut perderent me; testimonia tua intellexi.
De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
96 Omnis consummationis vidi finem, latum mandatum tuum nimis.
På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
97 Quomodo dilexi legem tuam, Domine! tota die meditatio mea est.
Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
98 Super inimicos meos prudentem me fecisti mandato tuo, quia in æternum mihi est.
Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
99 Super omnes docentes me intellexi, quia testimonia tua meditatio mea est.
Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
100 Super senes intellexi, quia mandata tua quæsivi.
Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
101 Ab omni via mala prohibui pedes meos, ut custodiam verba tua.
Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
102 A judiciis tuis non declinavi, quia tu legem posuisti mihi.
Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
103 Quam dulcia faucibus meis eloquia tua! super mel ori meo.
Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
104 A mandatis tuis intellexi; propterea odivi omnem viam iniquitatis.
Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
105 Lucerna pedibus meis verbum tuum, et lumen semitis meis.
Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
106 Juravi et statui custodire judicia justitiæ tuæ.
Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
107 Humiliatus sum usquequaque, Domine; vivifica me secundum verbum tuum.
Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
108 Voluntaria oris mei beneplacita fac, Domine, et judicia tua doce me.
La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
109 Anima mea in manibus meis semper, et legem tuam non sum oblitus.
Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
110 Posuerunt peccatores laqueum mihi, et de mandatis tuis non erravi.
De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
111 Hæreditate acquisivi testimonia tua in æternum, quia exsultatio cordis mei sunt.
Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
112 Inclinavi cor meum ad faciendas justificationes tuas in æternum, propter retributionem.
Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
113 Iniquos odio habui, et legem tuam dilexi.
De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
114 Adjutor et susceptor meus es tu, et in verbum tuum supersperavi.
Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 Declinate a me, maligni, et scrutabor mandata Dei mei.
Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
116 Suscipe me secundum eloquium tuum, et vivam, et non confundas me ab exspectatione mea.
Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
117 Adjuva me, et salvus ero, et meditabor in justificationibus tuis semper.
Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
118 Sprevisti omnes discedentes a judiciis tuis, quia injusta cogitatio eorum.
Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
119 Prævaricantes reputavi omnes peccatores terræ; ideo dilexi testimonia tua.
Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
120 Confige timore tuo carnes meas; a judiciis enim tuis timui.
Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
121 Feci judicium et justitiam: non tradas me calumniantibus me.
Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
122 Suscipe servum tuum in bonum: non calumnientur me superbi.
Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
123 Oculi mei defecerunt in salutare tuum, et in eloquium justitiæ tuæ.
Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
124 Fac cum servo tuo secundum misericordiam tuam, et justificationes tuas doce me.
Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
125 Servus tuus sum ego: da mihi intellectum, ut sciam testimonia tua.
Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
126 Tempus faciendi, Domine: dissipaverunt legem tuam.
Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
127 Ideo dilexi mandata tua super aurum et topazion.
Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
128 Propterea ad omnia mandata tua dirigebar; omnem viam iniquam odio habui.
Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
129 Mirabilia testimonia tua: ideo scrutata est ea anima mea.
Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
130 Declaratio sermonum tuorum illuminat, et intellectum dat parvulis.
Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
131 Os meum aperui, et attraxi spiritum: quia mandata tua desiderabam.
Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
132 Aspice in me, et miserere mei, secundum judicium diligentium nomen tuum.
Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
133 Gressus meos dirige secundum eloquium tuum, et non dominetur mei omnis injustitia.
Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
134 Redime me a calumniis hominum ut custodiam mandata tua.
Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
135 Faciem tuam illumina super servum tuum, et doce me justificationes tuas.
La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
136 Exitus aquarum deduxerunt oculi mei, quia non custodierunt legem tuam.
Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
137 Justus es, Domine, et rectum judicium tuum.
Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
138 Mandasti justitiam testimonia tua, et veritatem tuam nimis.
Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
139 Tabescere me fecit zelus meus, quia obliti sunt verba tua inimici mei.
Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
140 Ignitum eloquium tuum vehementer, et servus tuus dilexit illud.
Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
141 Adolescentulus sum ego et contemptus; justificationes tuas non sum oblitus.
Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
142 Justitia tua, justitia in æternum, et lex tua veritas.
Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
143 Tribulatio et angustia invenerunt me; mandata tua meditatio mea est.
Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
144 Æquitas testimonia tua in æternum: intellectum da mihi, et vivam.
Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
145 Clamavi in toto corde meo: exaudi me, Domine; justificationes tuas requiram.
Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
146 Clamavi ad te; salvum me fac: ut custodiam mandata tua.
Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
147 Præveni in maturitate, et clamavi: quia in verba tua supersperavi.
Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
148 Prævenerunt oculi mei ad te diluculo, ut meditarer eloquia tua.
Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
149 Vocem meam audi secundum misericordiam tuam, Domine, et secundum judicium tuum vivifica me.
Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
150 Appropinquaverunt persequentes me iniquitati: a lege autem tua longe facti sunt.
De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
151 Prope es tu, Domine, et omnes viæ tuæ veritas.
Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
152 Initio cognovi de testimoniis tuis, quia in æternum fundasti ea.
For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
153 Vide humilitatem meam, et eripe me, quia legem tuam non sum oblitus.
Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
154 Judica judicium meum, et redime me: propter eloquium tuum vivifica me.
Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
155 Longe a peccatoribus salus, quia justificationes tuas non exquisierunt.
Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
156 Misericordiæ tuæ multæ, Domine; secundum judicium tuum vivifica me.
Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
157 Multi qui persequuntur me, et tribulant me; a testimoniis tuis non declinavi.
Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
158 Vidi prævaricantes et tabescebam, quia eloquia tua non custodierunt.
Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
159 Vide quoniam mandata tua dilexi, Domine: in misericordia tua vivifica me.
Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
160 Principium verborum tuorum veritas; in æternum omnia judicia justitiæ tuæ.
Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
161 Principes persecuti sunt me gratis, et a verbis tuis formidavit cor meum.
Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
162 Lætabor ego super eloquia tua, sicut qui invenit spolia multa.
Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
163 Iniquitatem odio habui, et abominatus sum, legem autem tuam dilexi.
Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
164 Septies in die laudem dixi tibi, super judicia justitiæ tuæ.
Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
165 Pax multa diligentibus legem tuam, et non est illis scandalum.
Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
166 Exspectabam salutare tuum, Domine, et mandata tua dilexi.
Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
167 Custodivit anima mea testimonia tua, et dilexit ea vehementer.
Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
168 Servavi mandata tua et testimonia tua, quia omnes viæ meæ in conspectu tuo.
Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
169 Appropinquet deprecatio mea in conspectu tuo, Domine; juxta eloquium tuum da mihi intellectum.
La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
170 Intret postulatio mea in conspectu tuo; secundum eloquium tuum eripe me.
La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
171 Eructabunt labia mea hymnum, cum docueris me justificationes tuas.
Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
172 Pronuntiabit lingua mea eloquium tuum, quia omnia mandata tua æquitas.
Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
173 Fiat manus tua ut salvet me, quoniam mandata tua elegi.
La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
174 Concupivi salutare tuum, Domine, et lex tua meditatio mea est.
Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
175 Vivet anima mea, et laudabit te, et judicia tua adjuvabunt me.
La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
176 Erravi sicut ovis quæ periit: quære servum tuum, quia mandata tua non sum oblitus.
Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
