Psalmorum 108
1 Canticum Psalmi, ipsi David. Paratum cor meum, Deus, paratum cor meum; cantabo, et psallam in gloria mea.
En sang, en salme av David. Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære.
2 Exsurge, gloria mea; exsurge, psalterium et cithara; exsurgam diluculo.
Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
3 Confitebor tibi in populis, Domine, et psallam tibi in nationibus:
Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
4 quia magna est super cælos misericordia tua, et usque ad nubes veritas tua.
For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
5 Exaltare super cælos, Deus, et super omnem terram gloria tua:
Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
6 ut liberentur dilecti tui. Salvum fac dextera tua, et exaudi me.
Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
7 Deus locutus est in sancto suo: Exsultabo, et dividam Sichimam; et convallem tabernaculorum dimetiar.
Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
8 Meus est Galaad, et meus est Manasses, et Ephraim susceptio capitis mei. Juda rex meus;
Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
9 Moab lebes spei meæ: in Idumæam extendam calceamentum meum; mihi alienigenæ amici facti sunt.
Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
10 Quis deducet me in civitatem munitam? quis deducet me usque in Idumæam?
Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
11 nonne tu, Deus, qui repulisti nos? et non exibis, Deus, in virtutibus nostris?
Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
12 Da nobis auxilium de tribulatione, quia vana salus hominis.
Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
13 In Deo faciemus virtutem; et ipse ad nihilum deducet inimicos nostros.
Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.
