Proverbiorum 27
1 Ne glorieris in crastinum, ignorans quid superventura pariat dies.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Laudet te alienus, et non os tuum; extraneus, et non labia tua.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 Grave est saxum, et onerosa arena, sed ira stulti utroque gravior.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Ira non habet misericordiam nec erumpens furor, et impetum concitati ferre quis poterit?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Melior est manifesta correptio quam amor absconditus.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Meliora sunt vulnera diligentis quam fraudulenta oscula odientis.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 Anima saturata calcabit favum, et anima esuriens etiam amarum pro dulci sumet.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 Sicut avis transmigrans de nido suo, sic vir qui derelinquit locum suum.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 Unguento et variis odoribus delectatur cor, et bonis amici consiliis anima dulcoratur.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Amicum tuum et amicum patris tui ne dimiseris, et domum fratris tui ne ingrediaris in die afflictionis tuæ. Melior est vicinus juxta quam frater procul.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Stude sapientiæ, fili mi, et lætifica cor meum, ut possis exprobranti respondere sermonem.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 Astutus videns malum, absconditus est: parvuli transeuntes sustinuerunt dispendia.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Tolle vestimentum ejus qui spopondit pro extraneo, et pro alienis aufer ei pignus.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 Qui benedicit proximo suo voce grandi, de nocte consurgens maledicenti similis erit.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 Tecta perstillantia in die frigoris et litigiosa mulier comparantur.
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Qui retinet eam quasi qui ventum teneat, et oleum dexteræ suæ vocabit.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Ferrum ferro exacuitur, et homo exacuit faciem amici sui.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 Qui servat ficum comedet fructus ejus, et qui custos est domini sui glorificabitur.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 Quomodo in aquis resplendent vultus prospicientium, sic corda hominum manifesta sunt prudentibus.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 Quomodo probatur in conflatorio argentum et in fornace aurum, sic probatur homo ore laudantis. Cor iniqui inquirit mala, cor autem rectum inquirit scientiam.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Si contuderis stultum in pila quasi ptisanas feriente desuper pilo, non auferetur ab eo stultitia ejus.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Diligenter agnosce vultum pecoris tui, tuosque greges considera:
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 non enim habebis jugiter potestatem, sed corona tribuetur in generationem et generationem.
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 Aperta sunt prata, et apparuerunt herbæ virentes, et collecta sunt fœna de montibus.
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 Agni ad vestimentum tuum, et hædi ad agri pretium.
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 Sufficiat tibi lac caprarum in cibos tuos, et in necessaria domus tuæ, et ad victum ancillis tuis.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
