Proverbiorum 14
1 Sapiens mulier ædificat domum suam; insipiens exstructam quoque manibus destruet.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 Ambulans recto itinere, et timens Deum, despicitur ab eo qui infami graditur via.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 In ore stulti virga superbiæ; labia autem sapientium custodiunt eos.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Ubi non sunt boves, præsepe vacuum est; ubi autem plurimæ segetes, ibi manifesta est fortitudo bovis.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 Testis fidelis non mentitur; profert autem mendacium dolosus testis.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 Quærit derisor sapientiam, et non invenit; doctrina prudentium facilis.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Vade contra virum stultum, et nescit labia prudentiæ.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 Sapientia callidi est intelligere viam suam, et imprudentia stultorum errans.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Stultus illudet peccatum, et inter justos morabitur gratia.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 Cor quod novit amaritudinem animæ suæ, in gaudio ejus non miscebitur extraneus.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 Domus impiorum delebitur: tabernacula vero justorum germinabunt.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Est via quæ videtur homini justa, novissima autem ejus deducunt ad mortem.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Risus dolore miscebitur, et extrema gaudii luctus occupat.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 Viis suis replebitur stultus, et super eum erit vir bonus.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 Innocens credit omni verbo; astutus considerat gressus suos. Filio doloso nihil erit boni; servo autem sapienti prosperi erunt actus, et dirigetur via ejus.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 Sapiens timet, et declinat a malo; stultus transilit, et confidit.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 Impatiens operabitur stultitiam, et vir versutus odiosus est.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 Possidebunt parvuli stultitiam, et exspectabunt astuti scientiam.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 Jacebunt mali ante bonos, et impii ante portas justorum.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 Etiam proximo suo pauper odiosus erit: amici vero divitum multi.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 Qui despicit proximum suum peccat; qui autem miseretur pauperis beatus erit. Qui credit in Domino misericordiam diligit.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Errant qui operantur malum; misericordia et veritas præparant bona.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 In omni opere erit abundantia; ubi autem verba sunt plurima, ibi frequenter egestas.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 Corona sapientium divitiæ eorum; fatuitas stultorum imprudentia.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 Liberat animas testis fidelis, et profert mendacia versipellis.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 In timore Domini fiducia fortitudinis, et filiis ejus erit spes.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 Timor Domini fons vitæ, ut declinent a ruina mortis.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 In multitudine populi dignitas regis, et in paucitate plebis ignominia principis.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 Qui patiens est multa gubernatur prudentia; qui autem impatiens est exaltat stultitiam suam.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 Vita carnium sanitas cordis; putredo ossium invidia.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 Qui calumniatur egentem exprobrat factori ejus; honorat autem eum qui miseretur pauperis.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 In malitia sua expelletur impius: sperat autem justus in morte sua.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 In corde prudentis requiescit sapientia, et indoctos quosque erudiet.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Justitia elevat gentem; miseros autem facit populos peccatum.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 Acceptus est regi minister intelligens; iracundiam ejus inutilis sustinebit.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
