Proverbiorum 13
1 Filius sapiens doctrina patris; qui autem illusor est non audit cum arguitur.
Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
2 De fructu oris sui homo satiabitur bonis: anima autem prævaricatorum iniqua.
Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
3 Qui custodit os suum custodit animam suam; qui autem inconsideratus est ad loquendum, sentiet mala.
Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
4 Vult et non vult piger; anima autem operantium impinguabitur.
Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
5 Verbum mendax justus detestabitur; impius autem confundit, et confundetur.
Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
6 Justitia custodit innocentis viam, impietas autem peccatorem supplantat.
Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
7 Est quasi dives, cum nihil habeat, et est quasi pauper, cum in multis divitiis sit.
Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
8 Redemptio animæ viri divitiæ suæ; qui autem pauper est, increpationem non sustinet.
Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
9 Lux justorum lætificat: lucerna autem impiorum extinguetur.
Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
10 Inter superbos semper jurgia sunt; qui autem agunt omnia cum consilio, reguntur sapientia.
Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
11 Substantia festinata minuetur; quæ autem paulatim colligitur manu, multiplicabitur.
Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
12 Spes quæ differtur affligit animam; lignum vitæ desiderium veniens.
Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
13 Qui detrahit alicui rei, ipse se in futurum obligat; qui autem timet præceptum, in pace versabitur. Animæ dolosæ errant in peccatis: justi autem misericordes sunt, et miserantur.
Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
14 Lex sapientis fons vitæ, ut declinet a ruina mortis.
Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
15 Doctrina bona dabit gratiam; in itinere contemptorum vorago.
Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
16 Astutus omnia agit cum consilio; qui autem fatuus est aperit stultitiam.
Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
17 Nuntius impii cadet in malum; legatus autem fidelis, sanitas.
Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
18 Egestas et ignominia ei qui deserit disciplinam; qui autem acquiescit arguenti glorificabitur.
Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
19 Desiderium si compleatur delectat animam; detestantur stulti eos qui fugiunt mala.
Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
20 Qui cum sapientibus graditur sapiens erit; amicus stultorum similis efficietur.
Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
21 Peccatores persequitur malum, et justis retribuentur bona.
Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
22 Bonus reliquit hæredes filios et nepotes, et custoditur justo substantia peccatoris.
Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
23 Multi cibi in novalibus patrum, et aliis congregantur absque judicio.
Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
24 Qui parcit virgæ odit filium suum; qui autem diligit illum instanter erudit.
Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
25 Justus comedit et replet animam suam; venter autem impiorum insaturabilis.
Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
