Iohannis Iii 1
1 Senior Gajo carissimo, quem ego diligo in veritate.
Den eldste - til Gajus, den elskede, som jeg elsker i sannhet.
2 Carissime, de omnibus orationem facio prospere te ingredi, et valere sicut prospere agit anima tua.
Du elskede! jeg ønsker at du i alle deler må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.
3 Gavisus sum valde venientibus fratribus, et testimonium perhibentibus veritati tuæ, sicut tu in veritate ambulas.
For jeg blev meget glad da det kom nogen brødre og vidnet om din sannhet, således som du vandrer i sannhet.
4 Majorem horum non habeo gratiam, quam ut audiam filios meos in veritate ambulare.
Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.
5 Carissime, fideliter facis quidquid operaris in fratres, et hoc in peregrinos,
Du elskede! du gjør en trofast gjerning med det du gjør imot brødrene, enda de er fremmede,
6 qui testimonium reddiderunt caritati tuæ in conspectu ecclesiæ: quos, benefaciens, deduces digne Deo.
og de har vidnet om din kjærlighet for menigheten. Du vil gjøre vel om du hjelper dem på vei, således som det sømmer sig for Gud;
7 Pro nomine enim ejus profecti sunt, nihil accipientes a gentibus.
for det var for hans navns skyld de drog ut, og av hedningene tar de ikke imot noget.
8 Nos ergo debemus suscipere hujusmodi, ut cooperatores simus veritatis.
Vi er derfor skyldige å ta oss av slike, forat vi kan bli medarbeidere for sannheten.
9 Scripsissem forsitan ecclesiæ: sed is qui amat primatum gerere in eis, Diotrephes, non recipit nos:
Jeg har skrevet noget til menigheten; men Diotrefes, som gjerne vil være førstemann iblandt dem, tar ikke imot oss.
10 propter hoc si venero, commonebo ejus opera, quæ facit, verbis malignis garriens in nos: et quasi non ei ista sufficiant, neque ipse suscipit fratres: et eos qui suscipiunt, prohibet, et de ecclesia ejicit.
Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne om de gjerninger som han gjør, idet han baktaler oss med onde ord; og ikke tilfreds med dette tar han ikke selv imot brødrene, og dem som vil det, hindrer han og støter dem ut av menigheten.
11 Carissime, noli imitari malum, sed quod bonum est. Qui benefacit, ex Deo est: qui malefacit, non vidit Deum.
Du elskede! ta ikke efter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud; den som gjør det onde, har ikke sett Gud.
12 Demetrio testimonium redditur ab omnibus, et ab ipsa veritate, sed et nos testimonium perhibemus: et nosti quoniam testimonium nostrum verum est.
Demetrius har godt lov av alle, og av sannheten selv; men også vi gir ham godt vidnesbyrd, og du vet at vårt vidnesbyrd er sant.
13 Multa habui tibi scribere: sed nolui per atramentum et calamum scribere tibi.
Jeg hadde meget å skrive til dig, men jeg vil ikke skrive til dig med blekk og penn;
14 Spero autem protinus te videre, et os ad os loquemur. Pax tibi. Salutant te amici. Saluta amicos nominatim.
men jeg håper snart å få se dig, og så skal vi tale muntlig sammen. Fred være med dig! Vennene hilser dig. Hils vennene ved navn!
