< Corinthios I 11 >

1 Imitatores mei estote, sicut et ego Christi.
Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus!
2 Laudo autem vos fratres quod per omnia mei memores estis: et sicut tradidi vobis, præcepta mea tenetis.
Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.
3 Volo autem vos scire quod omnis viri caput, Christus est: caput autem mulieris, vir: caput vero Christi, Deus.
Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.
4 Omnis vir orans, aut prophetans velato capite, deturpat caput suum.
Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;
5 Omnis autem mulier orans, aut prophetans non velato capite, deturpat caput suum: unum enim est ac si decalvetur.
men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.
6 Nam si non velatur mulier, tondeatur. Si vero turpe est mulieri tonderi, aut decalvari, velet caput suum.
For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
7 Vir quidem non debet velare caput suum: quoniam imago et gloria Dei est, mulier autem gloria viri est.
For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.
8 Non enim vir ex muliere est, sed mulier ex viro.
For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;
9 Etenim non est creatus vir propter mulierem, sed mulier propter virum.
mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
10 Ideo debet mulier potestatem habere supra caput propter angelos.
Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.
11 Verumtamen neque vir sine muliere: neque mulier sine viro in Domino.
Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;
12 Nam sicut mulier de viro, ita et vir per mulierem: omnia autem ex Deo.
for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.
13 Vos ipsi judicate: decet mulierem non velatam orare Deum?
Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?
14 Nec ipsa natura docet vos, quod vir quidem si comam nutriat, ignominia est illi:
Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,
15 mulier vero si comam nutriat, gloria est illi: quoniam capilli pro velamine ei dati sunt.
men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
16 Si quis autem videtur contentiosus esse: nos talem consuetudinem non habemus, neque ecclesia Dei.
Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.
17 Hoc autem præcipio: non laudans quod non in melius, sed in deterius convenitis.
Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
18 Primum quidem convenientibus vobis in ecclesiam, audio scissuras esse inter vos, et ex parte credo.
For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;
19 Nam oportet et hæreses esse, ut et qui probati sunt, manifesti fiant in vobis.
for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.
20 Convenientibus ergo vobis in unum, jam non est Dominicam cœnam manducare.
Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;
21 Unusquisque enim suam cœnam præsumit ad manducandum, et alius quidem esurit, alius autem ebrius est.
for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.
22 Numquid domos non habetis ad manducandum, et bibendum? aut ecclesiam Dei contemnitis, et confunditis eos qui non habent? Quid dicam vobis? laudo vos? in hoc non laudo.
Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.
23 Ego enim accepi a Domino quod et tradidi vobis, quoniam Dominus Jesus in qua nocte tradebatur, accepit panem,
For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,
24 et gratias agens fregit, et dixit: Accipite, et manducate: hoc est corpus meum, quod pro vobis tradetur: hoc facite in meam commemorationem.
takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!
25 Similiter et calicem, postquam cœnavit, dicens: Hic calix novum testamentum est in meo sanguine: hoc facite quotiescumque bibetis, in meam commemorationem.
Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!
26 Quotiescumque enim manducabitis panem hunc, et calicem bibetis, mortem Domini annuntiabitis donec veniat.
For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
27 Itaque quicumque manducaverit panem hunc, vel biberit calicem Domini indigne, reus erit corporis et sanguinis Domini.
Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.
28 Probet autem seipsum homo: et sic de pane illo edat, et de calice bibat.
Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!
29 Qui enim manducat et bibit indigne, judicium sibi manducat et bibit, non dijudicans corpus Domini.
for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
30 Ideo inter vos multi infirmi et imbecilles, et dormiunt multi.
Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.
31 Quod si nosmetipsos dijudicaremus, non utique judicaremur.
Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;
32 Dum judicamur autem, a Domino corripimur, ut non cum hoc mundo damnemur.
men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
33 Itaque fratres mei, cum convenitis ad manducandum, invicem exspectate.
Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;
34 Si quis esurit, domi manducet, ut non in judicium conveniatis. Cetera autem, cum venero, disponam.
og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.

< Corinthios I 11 >