Psalmorum 130

1 Canticum graduum. De profundis clamavi ad te Domine:

Ein song til høgtidsferderne. Or djupet ropar eg på deg, Herre!

2 Domine exaudi vocem meam: Fiant aures tuæ intendentes, in vocem deprecationis meæ.

Herre, høyr på mi røyst, lat dine øyro merka mi bønerøyst!

3 Si iniquitates observaveris Domine: Domine quis sustinebit?

Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kann då standa?

4 Quia apud te propitiatio est: et propter legem tuam sustinui te Domine. Sustinuit anima mea in verbo eius:

For hjå deg er forlatingi, at dei skal ottast deg.

5 speravit anima mea in Domino.

Eg vonar på Herren, mi sjæl vonar, og eg ventar på hans ord.

6 A custodia matutina usque ad noctem: speret Israel in Domino.

Mi sjæl ventar på Herren meir enn vaktmenner på morgonen, vaktmenner på morgonen.

7 Quia apud Dominum misericordia: et copiosa apud eum redemptio.

Venta, Israel, på Herren! for hjå Herren er nåden, og stor utløysing er hjå honom.

8 Et ipse redimet Israel, ex omnibus iniquitatibus eius.

Og han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.