Psalmorum 119
1 Alleluia. ALEPH. Beati immaculati in via: qui ambulant in lege Domini.
Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
2 Beati, qui scrutantur testimonia eius: in toto corde exquirunt eum.
Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
3 Non enim qui operantur iniquitatem, in viis eius ambulaverunt.
dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
4 Tu mandasti mandata tua custodiri nimis.
Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
5 Utinam dirigantur viæ meæ, ad custodiendas iustificationes tuas.
Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
6 Tunc non confundar, cum perspexero in omnibus mandatis tuis.
Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
7 Confitebor tibi in directione cordis: in eo quod didici iudicia iustitiæ tuæ.
Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
8 Iustificationes tuas custodiam: non me derelinquas usquequaque.
Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
9 BETH. In quo corrigit adolescentior viam suam? in custodiendo sermones tuos.
Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
10 In toto corde meo exquisivi te: ne repellas me a mandatis tuis.
Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
11 In corde meo abscondi eloquia tua: ut non peccem tibi.
I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
12 Benedictus es Domine: doce me iustificationes tuas.
Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
13 In labiis meis, pronunciavi omnia iudicia oris tui.
Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
14 In via testimoniorum tuorum delectatus sum, sicut in omnibus divitiis.
Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
15 In mandatis tuis exercebor: et considerabo vias tuas.
På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
16 In iustificationibus tuis meditabor: non obliviscar sermones tuos.
I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
17 GHIMEL. Retribue servo tuo, vivifica me: et custodiam sermones tuos.
Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
18 Revela oculos meos: et considerabo mirabilia de lege tua.
Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
19 Incola ego sum in terra: non abscondas a me mandata tua.
Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
20 Concupivit anima mea desiderare iustificationes tuas, in omni tempore.
Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
21 Increpasti superbos: maledicti qui declinant a mandatis tuis.
Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
22 Aufer a me opprobrium, et contemptum: quia testimonia tua exquisivi.
Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
23 Etenim sederunt principes, et adversum me loquebantur: servus autem tuus exercebatur in iustificationibus tuis.
Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
24 Nam et testimonia tua meditatio mea est: et consilium meum iustificationes tuæ.
Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
25 DALETH. Adhæsit pavimento anima mea: vivifica me secundum verbum tuum.
Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
26 Vias meas enunciavi, et exaudisti me: doce me iustificationes tuas.
Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
27 Viam iustificationum tuarum instrue me: et exercebor in mirabilibus tuis.
Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
28 Dormitavit anima mea præ tædio: confirma me in verbis tuis.
Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
29 Viam iniquitatis amove a me: et de lege tua miserere mei.
Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
30 Viam veritatis elegi: iudicia tua non sum oblitus.
Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
31 Adhæsi testimoniis tuis Domine: noli me confundere.
Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
32 Viam mandatorum tuorum cucurri, cum dilatasti cor meum.
Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
33 HE. Legem pone mihi Domine viam iustificationum tuarum: et exquiram eam semper.
Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
34 Da mihi intellectum, et scrutabor legem tuam: et custodiam illam in toto corde meo.
Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
35 Deduc me in semitam mandatorum tuorum: quia ipsam volui.
Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
36 Inclina cor meum in testimonia tua: et non in avaritiam.
Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
37 Averte oculos meos ne videant vanitatem: in via tua vivifica me.
Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
38 Statue servo tuo eloquium tuum, in timore tuo.
Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
39 Amputa opprobrium meum, quod suspicatus sum: quia iudicia tua iucunda.
Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
40 Ecce concupivi mandata tua: in æquitate tua vivifica me.
Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
41 VAU. Et veniat super me misericordia tua Domine: salutare tuum secundum eloquium tuum.
Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
42 Et respondebo exprobrantibus mihi verbum: quia speravi in sermonibus tuis.
Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
43 Et ne auferas de ore meo verbum veritatis usquequaque: quia in iudiciis tuis supersperavi.
Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
44 Et custodiam legem tuam semper: in sæculum et in sæculum sæculi.
Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
45 Et ambulabam in latitudine: quia mandata tua exquisivi.
Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
46 Et loquebar in testimoniis tuis in conspectu regum: et non confundebar.
Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
47 Et meditabar in mandatis tuis, quæ dilexi.
Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
48 Et levavi manus meas ad mandata tua, quæ dilexi: et exercebar in iustificationibus tuis.
Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
49 ZAIN. Memor esto verbi tui servo tuo, in quo mihi spem dedisti.
Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
50 Hæc me consolata est in humilitate mea: quia eloquium tuum vivificavit me.
Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
51 Superbi inique agebant usquequaque: a lege autem tua non declinavi.
Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
52 Memor fui iudiciorum tuorum a sæculo Domine: et consolatus sum.
Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
53 Defectio tenuit me, pro peccatoribus derelinquentibus legem tuam.
Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
54 Cantabiles mihi erant iustificationes tuæ, in loco peregrinationis meæ.
Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
55 Memor fui nocte nominis tui Domine: et custodivi legem tuam.
Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
56 Hæc facta est mihi: quia iustificationes tuas exquisivi.
Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
57 HETH. Portio mea Domine, dixi custodire legem tuam.
Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
58 Deprecatus sum faciem tuam in toto corde meo: miserere mei secundum eloquium tuum.
Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
59 Cogitavi vias meas: et converti pedes meos in testimonia tua.
Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
60 Paratus sum, et non sum turbatus: ut custodiam mandata tua.
Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
61 Funes peccatorum circumplexi sunt me: et legem tuam non sum oblitus.
Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
62 Media nocte surgebam ad confitendum tibi, super iudicia iustificationis tuæ.
Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
63 Particeps ego sum omnium timentium te: et custodientium mandata tua.
Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
64 Misericordia tua Domine plena est terra: iustificationes tuas doce me.
Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
65 TETH. Bonitatem fecisti cum servo tuo Domine, secundum verbum tuum.
Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
66 Bonitatem, et disciplinam, et scientiam doce me: quia mandatis tuis credidi.
Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
67 Priusquam humiliarer ego deliqui: propterea eloquium tuum custodivi.
Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
68 Bonus es tu: et in bonitate tua doce me iustificationes tuas.
Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
69 Multiplicata est super me iniquitas superborum: ego autem in toto corde meo scrutabor mandata tua.
Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
70 Coagulatum est sicut lac cor eorum: ego vero legem tuam meditatus sum.
Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
71 Bonum mihi quia humiliasti me: ut discam iustificationes tuas.
Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
72 Bonum mihi lex oris tui, super millia auri, et argenti.
Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
73 IOD. Manus tuæ fecerunt me, et plasmaverunt me: da mihi intellectum, et discam mandata tua.
Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
74 Qui timent te videbunt me, et lætabuntur: quia in verba tua supersperavi.
Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
75 Cognovi Domine quia æquitas iudicia tua: et in veritate tua humiliasti me.
Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
76 Fiat misericordia tua ut consoletur me, secundum eloquium tuum servo tuo.
Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
77 Veniant mihi miserationes tuæ, et vivam: quia lex tua meditatio mea est.
Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
78 Confundantur superbi, quia iniuste iniquitatem fecerunt in me: ego autem exercebor in mandatis tuis.
Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
79 Convertantur mihi timentes te: et qui noverunt testimonia tua.
Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
80 Fiat cor meum immaculatum in iustificationibus tuis, ut non confundar.
Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
81 CAPH. Defecit in salutare tuum anima mea: et in verbum tuum supersperavi.
Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
82 Defecerunt oculi mei in eloquium tuum, dicentes: Quando consolaberis me?
Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
83 Quia factus sum sicut uter in pruina: iustificationes tuas non sum oblitus.
For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
84 Quot sunt dies servi tui: quando facies de persequentibus me iudicium?
Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
85 Narraverunt mihi iniqui fabulationes: sed non ut lex tua.
Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
86 Omnia mandata tua veritas: inique persecuti sunt me, adiuva me.
Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
87 Paulominus consummaverunt me in terra: ego autem non dereliqui mandata tua.
Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
88 Secundum misericordiam tuam vivifica me: et custodiam testimonia oris tui.
Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
89 LAMED. In æternum Domine, verbum tuum permanet in cælo.
Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
90 In generationem et generationem veritas tua: fundasti terram, et permanet.
Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
91 Ordinatione tua perseverat dies: quoniam omnia serviunt tibi.
Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
92 Nisi quod lex tua meditatio mea est: tunc forte periissem in humilitate mea.
Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
93 In æternum non obliviscar iustificationes tuas: quia in ipsis vivificasti me.
I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
94 Tuus sum ego, salvum me fac: quoniam iustificationes tuas exquisivi.
Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
95 Me expectaverunt peccatores ut perderent me: testimonia tua intellexi.
På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
96 Omnis consummationis vidi finem: latum mandatum tuum nimis.
På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
97 MEM. Quomodo dilexi legem tuam Domine? tota die meditatio mea est.
Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
98 Super inimicos meos prudentem me fecisti mandato tuo: quia in æternum mihi est.
Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
99 Super omnes docentes me intellexi: quia testimonia tua meditatio mea est.
Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
100 Super senes intellexi: quia mandata tua quæsivi.
Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
101 Ab omni via mala prohibui pedes meos: ut custodiam verba tua.
Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
102 A iudiciis tuis non declinavi: quia tu legem posuisti mihi.
Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
103 Quam dulcia faucibus meis eloquia tua, super mel ori meo!
Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
104 A mandatis tuis intellexi: propterea odivi omnem viam iniquitatis.
Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
105 NUN. Lucerna pedibus meis verbum tuum, et lumen semitis meis.
Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
106 Iuravi, et statui custodire iudicia iustitiæ tuæ.
Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
107 Humiliatus sum usquequaque Domine: vivifica me secundum verbum tuum.
Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
108 Voluntaria oris mei beneplacita fac Domine: et iudicia tua doce me.
Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
109 Anima mea in manibus meis semper: et legem tuam non sum oblitus.
Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
110 Posuerunt peccatores laqueum mihi: et de mandatis tuis non erravi.
Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
111 Hereditate acquisivi testimonia tua in æternum: quia exultatio cordis mei sunt.
Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
112 Inclinavi cor meum ad faciendas iustificationes tuas in æternum, propter retributionem.
Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
113 SAMECH. Iniquos odio habui: et legem tuam dilexi.
Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
114 Adiutor, et susceptor meus es tu: et in verbum tuum supersperavi.
Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
115 Declinate a me maligni: et scrutabor mandata Dei mei.
Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
116 Suscipe me secundum eloquium tuum, et vivam: et non confundas me ab expectatione mea.
Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
117 Adiuva me, et salvus ero: et meditabor in iustificationibus tuis semper.
Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
118 Sprevisti omnes discedentes a iudiciis tuis: quia iniusta cogitatio eorum.
Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
119 Prævaricantes reputavi omnes peccatores terræ: ideo dilexi testimonia tua.
Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
120 Confige timore tuo carnes meas: a iudiciis enim tuis timui.
Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
121 AIN. Feci iudicium et iustitiam: non tradas me calumniantibus me.
Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
122 Suscipe servum tuum in bonum: non calumnientur me superbi.
Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
123 Oculi mei defecerunt in salutare tuum: et in eloquium iustitiæ tuæ.
Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
124 Fac cum servo tuo secundum misericordiam tuam: et iustificationes tuas doce me.
Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
125 Servus tuus sum ego: da mihi intellectum, ut sciam testimonia tua.
Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
126 Tempus faciendi Domine: dissipaverunt legem tuam.
Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
127 Ideo dilexi mandata tua, super aurum et topazion.
Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
128 Propterea ad omnia mandata tua dirigebar: omnem viam iniquam odio habui.
Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
129 PHE. Mirabilia testimonia tua: ideo scrutata est ea anima mea.
Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
130 Declaratio sermonum tuorum illuminat: et intellectum dat parvulis.
Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
131 Os meum aperui, et attraxi spiritum: quia mandata tua desiderabam.
Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
132 Aspice in me, et miserere mei, secundum iudicium diligentium nomen tuum.
Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
133 Gressus meos dirige secundum eloquium tuum: et non dominetur mei omnis iniustitia.
Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
134 Redime me a calumniis hominum: ut custodiam mandata tua.
Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
135 Faciem tuam illumina super servum tuum: et doce me iustificationes tuas.
Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
136 Exitus aquarum deduxerunt oculi mei: quia non custodierunt legem tuam.
Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
137 SADE. Iustus es Domine: et rectum iudicium tuum.
Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
138 Mandasti iustitiam testimonia tua: et veritatem tuam nimis.
Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
139 Tabescere me fecit zelus meus: quia obliti sunt verba tua inimici mei.
Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
140 Ignitum eloquium tuum vehementer: et servus tuus dilexit illud.
Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
141 Adolescentulus sum ego, et contemptus: iustificationes tuas non sum oblitus.
Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
142 Iustitia tua, iustitia in æternum: et lex tua veritas.
Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
143 Tribulatio, et angustia invenerunt me: mandata tua meditatio mea est.
Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
144 Æquitas testimonia tua in æternum: intellectum da mihi, et vivam.
Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
145 COPH. Clamavi in toto corde meo, exaudi me Domine: iustificationes tuas requiram.
Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
146 Clamavi ad te, salvum me fac: ut custodiam mandata tua.
Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
147 Præveni in maturitate, et clamavi: quia in verba tua supersperavi.
Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
148 Prævenerunt oculi mei ad te diluculo: ut meditarer eloquia tua.
Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
149 Vocem meam audi secundum misericordiam tuam Domine: et secundum iudicium tuum vivifica me.
Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
150 Appropinquaverunt persequentes me iniquitati: a lege autem tua longe facti sunt.
Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
151 Prope es tu Domine: et omnes viæ tuæ veritas.
Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
152 Initio cognovi de testimoniis tuis: quia in æternum fundasti ea.
Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
153 RES. Vide humilitatem meam, et eripe me: quia legem tuam non sum oblitus.
Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
154 Iudica iudicium meum, et redime me: propter eloquium tuum vivifica me.
Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
155 Longe a peccatoribus salus: quia iustificationes tuas non exquisierunt.
Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
156 Misericordiæ tuæ multæ Domine: secundum iudicium tuum vivifica me.
Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
157 Multi qui persequuntur me, et tribulant me: a testimoniis tuis non declinavi.
Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
158 Vidi prævaricantes, et tabescebam: quia eloquia tua non custodierunt.
Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
159 Vide quoniam mandata tua dilexi Domine: in misericordia tua vivifica me.
Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
160 Principium verborum tuorum, veritas: in æternum omnia iudicia iustitiæ tuæ.
Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
161 SIN. Principes persecuti sunt me gratis: et a verbis tuis formidavit cor meum.
Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
162 Lætabor ego super eloquia tua: sicut qui invenit spolia multa.
Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
163 Iniquitatem odio habui, et abominatus sum: legem autem tuam dilexi.
Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
164 Septies in die laudem dixi tibi, super iudicia iustitiæ tuæ.
Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
165 Pax multa diligentibus legem tuam: et non est illis scandalum.
Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
166 Expectabam salutare tuum Domine: et mandata tua dilexi.
Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
167 Custodivit anima mea testimonia tua: et dilexit ea vehementer.
Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
168 Servavi mandata tua, et testimonia tua: quia omnes viæ meæ in conspectu tuo.
Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
169 TAU. Appropinquet deprecatio mea in conspectu tuo Domine: iuxta eloquium tuum da mihi intellectum.
Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
170 Intret postulatio mea in conspectu tuo: secundum eloquium tuum eripe me.
Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
171 Eructabunt labia mea hymnum, cum docueris me iustificationes tuas.
Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
172 Pronunciabit lingua mea eloquium tuum: quia omnia mandata tua æquitas.
Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
173 Fiat manus tua ut salvet me: quoniam mandata tua elegi.
Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
174 Concupivi salutare tuum Domine: et lex tua meditatio mea est.
Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
175 Vivet anima mea, et laudabit te: et iudicia tua adiuvabunt me.
Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
176 Erravi, sicut ovis, quæ periit: quære servum tuum, quia mandata tua non sum oblitus.
Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.
