Psalmorum 106
1 Alleluia. Confitemini Domino quoniam bonus: quoniam in sæculum misericordia eius.
Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Quis loquetur potentias Domini, auditas faciet omnes laudes eius?
Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
3 Beati, qui custodiunt iudicium, et faciunt iustitiam in omni tempore.
Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
4 Memento nostri Domine in beneplacito populi tui: visita nos in salutari tuo:
Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
5 Ad videndum in bonitate electorum tuorum, ad lætandum in lætitia gentis tuæ: ut lauderis cum hereditate tua.
so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
6 Peccavimus cum patribus nostris: iniuste egimus, iniquitatem fecimus.
Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
7 Patres nostri in Ægypto non intellexerunt mirabilia tua: non fuerunt memores multitudinis misericordiæ tuæ. Et irritaverunt ascendentes in mare, Mare rubrum.
Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
8 Et salvavit eos propter nomen suum: ut notam faceret potentiam suam.
Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
9 Et increpuit Mare rubrum, et exiccatum est: et deduxit eos in abyssis sicut in deserto.
og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
10 Et salvavit eos de manu odientium: et redemit eos de manu inimici.
og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
11 Et operuit aqua tribulantes eos: unus ex eis non remansit.
og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
12 Et crediderunt verbis eius: et laudaverunt laudem eius.
Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
13 Cito fecerunt, obliti sunt operum eius: et non sustinuerunt consilium eius.
Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
14 Et concupierunt concupiscentiam in deserto: et tentaverunt Deum in inaquoso
men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
15 Et dedit eis petitionem ipsorum: et misit saturitatem in animas eorum.
Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
16 Et irritaverunt Moysen in castris: Aaron sanctum Domini.
Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
17 Aperta est terra, et deglutivit Dathan: et operuit super congregationem Abiron.
Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
18 Et exarsit ignis in synagoga eorum: flamma combussit peccatores.
og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
19 Et fecerunt vitulum in Horeb: et adoraverunt sculptile.
Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
20 Et mutaverunt gloriam suam in similitudinem vituli comedentis fœnum.
og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
21 Obliti sunt Deum, qui salvavit eos, qui fecit magnalia in Ægypto,
Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
22 mirabilia in Terra Cham: terribilia in mari rubro.
undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
23 Et dixit ut disperderet eos: si non Moyses electus eius stetisset in confractione in conspectu eius: Ut averteret iram eius ne disperderet eos:
Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
24 et pro nihilo habuerunt terram desiderabilem: Non crediderunt verbo eius,
Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
25 et murmuraverunt in tabernaculis suis: non exaudierunt vocem Domini.
og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
26 Et elevavit manum suam super eos: ut prosterneret eos in deserto:
Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
27 Et ut deiiceret semen eorum in Nationibus: et dispergeret eos in regionibus.
og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
28 Et initiati sunt Beelphegor: et comederunt sacrificia mortuorum.
Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
29 Et irritaverunt eum in adinventionibus suis: et multiplicata est in eis ruina.
og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
30 Et stetit Phinees, et placavit: et cessavit quassatio.
Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
31 Et reputatum est ei in iustitiam, in generationem et generationem usque in sempiternum.
og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
32 Et irritaverunt eum ad Aquas contradictionis: et vexatus est Moyses propter eos:
Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
33 quia exacerbaverunt spiritum eius. Et distinxit in labiis suis:
for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
34 non disperdiderunt gentes, quas dixit Dominus illis.
Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
35 Et commisti sunt inter gentes, et didicerunt opera eorum:
men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
36 et servierunt sculptilibus eorum: et factum est illis in scandalum.
og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
37 Et immolaverunt filios suos, et filias suas dæmoniis.
og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
38 Et effuderunt sanguinem innocentem: sanguinem filiorum suorum et filiarum suarum, quas sacrificaverunt sculptilibus Chanaan. Et infecta est terra in sanguinibus,
og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
39 et contaminata est in operibus eorum: et fornicati sunt in adinventionibus suis.
Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
40 Et iratus est furore Dominus in populum suum: et abominatus est hereditatem suam.
Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
41 Et tradidit eos in manus gentium: et dominati sunt eorum qui oderunt eos.
Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
42 Et tribulaverunt eos inimici eorum, et humiliati sunt sub manibus eorum:
og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
43 sæpe liberavit eos. Ipsi autem exacerbaverunt eum in consilio suo: et humiliati sunt in iniquitatibus suis.
Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
44 Et vidit cum tribularentur: et audivit orationem eorum.
Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
45 Et memor fuit testamenti sui: et pœnituit eum secundum multitudinem misericordiæ suæ.
Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
46 Et dedit eos in misericordias in conspectu omnium qui ceperant eos.
Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
47 Salvos nos fac Domine Deus noster: et congrega nos de Nationibus: Ut confiteamur nomini sancto tuo: et gloriemur in laude tua.
Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
48 Benedictus Dominus Deus Israel a sæculo et usque in sæculum: et dicet omnis populus: Fiat, fiat.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
